Jeg er vel ikke den mest ivrige bruker av taxi, men det har jo hendt én og annen gang til og fra bytur. Det jeg stusser på er at det finnes nesten ikke norske taxisjåfører lenger og det kan faktisk skape problemer. I løpet av de 7 årene vi har bodd i Drammen har jeg hatt tur med kun én norsk taxisjåfør. Resten har vært av utenlandsk opprinnelse. Det i seg selv er ikke noe galt, men når de ikke kan hverken snakke norsk eller gjøre seg forstått så oppstår det problemer.

Mange eldre er avhengige av taxi til og fra blant annet helsetjenester og klarer seg ikke uten. Når det så kommer en av utenlandsk opprinnelse som ikke forstår norsk eller snakker forståelig norsk, kompliserer dette turen for den som skal benytte den. Det er vanskelig å kommunisere begge veier og man kan faktisk ende opp på fullstendig feil adresse og det an skape irritasjon og sinne på selve turen fordi ingen av partene forstår hverandre. Veldig uhedig.

bilde fra google

Senest på torsdag denne uken hørte jeg også om en muslimsk taxisjåfør som måtte stoppe midt på E6 for å be til Allah. Hvis det er slik at religion går foran oppdraget så kan man vel opplyse om dette på forhånd og heller la noen andre få den? Slikt gjør man bare ikke når man er taxisjåfør. Som taxisjåfør har man vel et ansvar for at passasjerene kommer trygt frem i tide til avtalt tid, eller tar jeg helt feil? Jeg trodde taxibransjen var en servicenæring hvor kunden går først. Men det gjorde det altså ikke i dette tilfellet.

Et annet tilfelle skjedde også denne uken med min datter. Hun har vært så uheldig å skade foten sin og går på krykker. Dette resulterte i at hun fikk taxi til og fra skolen i 2 uker. Første taxituren skremte vettet av henne og hun turte ikke å si noe til sjåføren. Han var av utenlandsk opprinnelse og pratet en privat samtale på sitt eget språk i mobiltelefonen mens han kjørte med den ene hånden på rattet og mobilen i den andre. I tillegg kjørte han som en villmann! Datteren min er ikke den som tør å si ifra om dette direkte til den det gjelder, men hun var rimelig skjelven da hun fortalte meg det i etterkant.

bilde fra google

Dette synes jeg var ubehagelig og det har med sikkerheten til kunden å gjøre og det skal tas på alvor. Ikke kunne han noe særlig norsk heller og så ikke ut til å bry seg om hun som satt i baksetet. Heldigvis fikk hun en fast sjåfør fra dagen etter som både snakker og forstår norsk. Han kom til og med på døren kvelden i forveien og lurte på om det var riktig adresse. Sånne taxisjåfører vil vi ha. Dette er service. Men hvor er de norske sjåførene blitt av? Etter alt oppstyret som har vært med blant annet Drammen Taxi så er det ikke fristende å hive seg inn i første bil som er ledig.

Det er viktig at sjåføren både snakker og forstår norsk for å opprettholde en god dialog og kommunikasjon med kunden. Spesielt i helsesektoren hvor Pasientreiser blir benyttet. Bestillingen skjer elektronisk og går via taxisentralen, noe som skal være en enkel sak og gå av seg selv og det er stort sett eldre mennesker eller bevegelseshemmede som benytter seg av dette tilbudet. En del av de eldre hører også dårlig og det er lett å misforstå, slik som jeg selv opplevde en gang. Jeg spurte den eldre damen om hun hadde rekvisisjon og hun sa nei. Det vil da si at hun ikke har rett på transport via Pasientreier, men må betale turen i sin helhet. Hun ba meg bestille drosje og jeg gjorde det via taxisentralen. Så plutselig sier hun at hun har jo rekvisisjon allikevel. Jeg hiver meg på telefonen til taxisentralen igjen og avbestiller den ordinære turen og opplyser om at hun har rekvisisjon allikevel. Før hun rekker å gjøre om bestillingen og gi beskjed, kommer sjåføren for å hente henne og jeg sier at det har vært en misforståelse mens jeg fortsatt har sentralen på øret. Taxisjåføren som var av afrikansk opprinnelse hyler og skriker og blir drit forbannet og skjeller meg ut etter noter! Du kan tro det ble oppstyr i venteværelset….. Det gikk jo tross alt ikke an å bestille en vanlig taxitur for så å avlyse den igjen. Dette skaper så mye uhygge og er ikke med på å bidra til et godt fellesskap.

Det er ikke første gangen jeg har vært vitne til denne type oppførsel. Ved den minste misforståelse så blir det fyr og flammer. Hvorfor? Er de berettiget til denne type oppførsel ovenfor kundene sine? Selv om de har en annen kultur enn vi har her i Norge, er det ikke fritt frem for å oppføre seg slik man vil dersom det skjer en feil. Jeg har aldri vært borti en norsk taxisjåfør med denne type oppførsel. Men oppi alt dette lurer jeg på hvor de norske taxisjåførene har blitt av. Er taxinæringen så lite attraktiv at ingen vil ha denne jobben lenger? Jeg må si jeg savner en taxitur med en som forstår meg og som jeg forstår tilbake og som jeg kan spøke litt med. Dessverre ser det ikke ut til at jeg kommer til å treffe på en slik sjåfør lenger, selv om jeg gjerne skulle ønske det.