Jeg vil bli akseptert som syk, ikke stigmatisert

Jeg er ett av de 124 000 (kilde Stortinget) menneskene som i dag mottar AAP, arbeidsavklaringspenger, fra NAV fordi jeg har vært så uheldig å bli syk og har dermed falt ut av arbeidslivet. Reglene for å få innvilget AAP ble kraftig skjerpet fra 1. januar 2018, måneden før jeg fikk det innvilget, så jeg følger utviklingen med argusøyne. Regelendringen innebærer at man nå har 3 år på seg, tidligere 4 år, før det forventes at man er ferdig avklart til enten arbeid, uføretrygd eller ingenting. Og det er nettopp her nøkkelen ligger: ingenting.

Slik man ser av statistikker i dag som blir publisert av NAV selv, ser alt veldig fint og rosenrødt ut på papiret. Tallene for de som mottar AAP har sunket uventet kraftig siden de nye reglene trådte i kraft og politikerne jubler. Hvor ble de av? Fikk de arbeid? Ble de plutselig friske som en ringvirkning av innstrammingen? Fikk de uføretrygd?
En del av kjernen her er at NAV selv ikke vet hvor alle disse menneskene tok veien, men de antar at de fleste måtte over på sosialstønad. Disse tallene blir nå etterlyst nesten daglig uten at noen kan svare. Rapporten kommer ikke før til sommeren. Her er hva NAV- direktør Sigrun Vågeng selv sier:

– Vi skal analysere effekten av regelendringen. De første analysene som med sikkerhet vil kunne si noe om hvilke konsekvenser regelendringen har hatt, skal etter planen være klare i sommer, sier Vågeng til Dagsavisen.

Vi lever i et såkalt velferdssamfunn i en velferdsstat. I mine øyne raseres dette nå i rekordfart og tusenvis av syke mennesker blir rammet av nye regelverk og innskjerpinger det ikke er mulig å etterleve. Et velferdssamfunn skal ta vare på sine medmennesker og sørge for at de får tilfredsstilt sine økonomiske og sosiale behov. Bit deg merke i økonomiske behov! 

Flere tusen mennesker har i dag mistet sin inntekt og livsgrunnlag som følge av de nye AAP- reglene. Har ikke de lenger hverken krav eller rett på å kunne forsørge seg selv eller forsvinner også den retten som en del av innstrammingene? En skulle i det minste tro at selve arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie var interessert i å støtte og løfte de som har falt utenfor av helsemessige årsaker på nettopp dette området. Vi ser det stikk motsatte. Mennesker som har vært syke i en årrekke står nå i løse luften uten noen som helst inntekt av noe slag. Det er nemlig ikke alle som har rett til sosialhjelp som det snakkes så fint om. Her er hva Anniken Hauglie selv sier:

– Etter vår vurdering er det viktig å sette en endelig grense for hvor lenge det er mulig å motta en midlertidig inntektssikring som AAP. For dem som er varig syke er det ikke AAP, men uføretrygd som er løsningen.

Hun har altså satt en grense på hvor lenge du kan være syk og en del av velferdssamfunnet. Slik jeg opplever det, er dette en ren trussel om at du har bare vær så god å bli ferdig utredet, behandlet og frisk innen 3 år. Hvis ikke mister du livsgrunnlaget ditt. Hva forsvarer hun dette med når vi som er syke må stå i sykehuskø i opptil et år før vi kommer til utredning? Etter en utredning skal man også begynne behandling. Parallelt med alt dette skal man også gjerne ut i tiltak via NAV selv om det er et helt meningsløst tiltak. Poenget er bare at du skal gjøre noe for enhver pris selv om det går på bekostning av helsen. Du blir overlatt til deg selv.

Når det gjelder utsagnet til Hauglie om at det er uføre som gjelder for de som er varig syke, så kan ikke dette være annet enn spill for galleriet. Det er et stort paradoks at veldig mange som blir klarert fra både NAV lokalt og ved legedokumentasjon til å søke uføretrygd, blir avslått av NAV Arbeid- og Ytelser. Vi snakker om samme instans, samme system, samme regelverk, MEN de er ikke enige. Snakker ikke NAV lokalt og statlig sammen innenfor samme etat? Når alt er prøvd og det er dokumentert opp og ned i mente at du er 100 % arbeidsudyktig, så skal altså en instans som aldri har møtt deg gi enten innvilgelse eller avslag. De fleste får avslag uansett hvor mange ganger det er bevist at man har 0 %  i restarbeidsevne og man må skaffe seg advokat. Hvem har råd til det når du ikke engang har råd til et kneippbrød og ei pakke smør?

For å i det hele tatt sette så store krefter i sving slik som disse regelendringene har medført, må man først få på plass et raskere og mer effektivt helsesystem med kortere køer, raskere behandlinger, tettere oppfølging fra NAV, raskere avklaringer. NAV må begynne å involvere seg på et mer personlig plan og ta mer del i selve mennesket som har behov for hjelp. Å stramme inn og kutte alt etter 3 år uten å være ferdig avklart er feigt. I Dagbladet i dag er det et flott innlegg av Karin Andersen (SV) som etterlyser aktivitetsplikt innad i NAV. Les artikkelen her:

11 400 fratatt stønad i fjor

NAV jobber med mennesker. Mennesker som av forskjellige grunner har havnet utenfor arbeidslivet og flertallet av disse er syke. Langvarig syke. For at NAV skal kunne behandle saker om syke mennesker, må de ha kompetanse til det for. I dag kreves ikke slik kompetanse. De ansatte som jobber i NAV er kun satt der for å følge et regelverk slavisk for å sørge for at ingen skal slippe lett unna. Dette går så til de grader utover mennesker som lider hver eneste dag. For å kunne bistå på best mulig måte, må det mellommenneskelige relasjoner til. Det finnes ikke i dag. NAV har blitt altfor stort og spisskompetansen er borte slik det var da det var delt inn i 3 etater: sosialkontor, trygdekontor og A- etat. Disse etatene hadde hvert sitt område som de løste på en glimrende måte. I dag er alt rasert av byråkrati og regelverk fra ende til annen. Det mellommenneskelige er blottet for total eksistens.

Hvordan kan en regjering forsvare at mennesker i dag mister sitt livsgrunnlag på grunn av så store innstramminger som er gjort? At mennesker må selge hus og bil for å få råd til mat på bordet for familien sin? Folketrygdloven er veldig klar og har sitt klare formål:
Folketrygdlovens formål
Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer.Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

Jeg blir virkelig skremt av det jeg nå ser. Jeg har en bitter ettersmak i munnen som minner litt om surt oppgulp. En gusten vind fra fremtiden er visst på vei hvor det blir en skam å være syk i dagens samfunn. Noe velferdssamfunn er det i hvertfall ikke lenger. Det blir strippet for velferdsgoder og ordninger hver dag som går. Vi som er avhengige av NAV for å komme oss videre i livet er stigmatisert til å ikke være verdt noe som helst. Vi har blitt en byrde for både politikere, helsevesen og til og med egen familie. Men hvem bryr seg? Ingen andre enn oss selv som er rammet.

Arbeid er ikke nøkkelen til alt
Å arbeide er ikke det som betyr aller mest for en som er langvarig syk. Det er å bli frisk! For å kunne bli frisk og klarert til arbeid må den syke få lov til å bruke den tiden det tar for å bli bedre. Det er langt fra alle som noen gang kan bli friske, men noen kan bli bli litt bedre. Da må NAV faktisk utøve skjønn, vise medmenneskelighet, omsorg og forståelse av den enkeltes situasjon og ta høyde for helsekøer og innlemme det i saken. I praksis ser man at dette ikke fungerer i dag. Du har bare 3 år på deg til å bli frisk, uavhengig av hvor lange helsekøer det er. Det sier seg selv at dette ikke er mulig å oppfylle når enkelte diagnoser krever minimum 7 års varighet.
Å komme seg ut i arbeid altfor tidlig kan ha stikk motsatt av det som er intensjonen om å bli frisk. Mennesker blir tvunget ut på det ene eller det andre tiltaket med trussel om at utelatt oppmøte vil resultere i reduksjon eller stans av ytelsen. Dette er mennesker som kjemper en daglig kamp med sin egen helse. Kanskje denne personen ikke engang greier å kle på seg selv eller ta en dusj den dagen? Disse menneskene trenger omsorg og forståelse, ikke et regime fullt av trusler. Jeg kjenner jeg blir kvalm.
Vi er mennesker med verdi vi også, men å bli strippet for enhver form for verdighet og å bli stigmatisert er ikke greit. Nøkkelen til arbeid ligger i god helse enten det er fysisk eller psykisk. Ikke tvang.

Vi som er syke uansett årsak ønsker ikke å bli stigmatisert og satt i bås som noen latsabber, men det er det som skjer nettopp fordi mellom-menneskeligheten er borte uten rom for skjønn. Jeg er ute etter et ordentlig svar fra Anniken Hauglie som kan forsvare på et menneskelig nivå, ikke politisk, at dette er veien å gå. Noe annet enn det svada- svaret vi hele tiden får høre er; det har gått for kort tid til å se effekten av de nye regelendringene og vi har ikke tenkt til å gjøre noen endringer nå.

Hvor mange mennesker som lider hver dag som følge av skade, sykdom eller lyte må selge alt de eier og gjøre inngripen i sine egne barns sparekontor før vi får et ordentlig svar? Et svar Kari og Ola Nordmann kan relatere til i klartekst uten å bable seg bort på veien.

Jeg skjønner hvorfor jeg ikke får time hos fastlegen min før om 4 uker. Legen er i dag mer opptatt av å skrive søknader, erklæringer og henvisninger enn å ta vare på meg som menneske når jeg er syk. Han kan finne på å ringe meg kl 22:00 på kvelden og beklage at han ikke har hatt tid til meg før. Da sitter han fortsatt på kontoret sitt og jobber. Fastlegeordningen er i dag sprengt som aldri før på grunn av skjerpede regler og innstramminger, veldig mye takket være NAV. Er det rart at vi som er syke, blir sykere av å bli fratatt enhver verdighet på grunn av sykdom? Sykdom kan ramme hvem som helst og når som helst, men hjelpen må være der når vi trenger den uansett om det er i form av fastlegen eller NAV. NAV må bli flinkere til å ta oss imot når det blåser som verst. Blås bort det hersens byråkratiet og behandle oss som medmennesker istedet for å slenge oss ut i ei hengemyr vi aldri kommer oss ut av.

Reklamer

NAV- frykten for å bli fanget i et rigid system

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg har fulgt Dagsavisens serie om hvordan NAV fungerer, eller rettere sagt ikke fungerer. NAV er et så stort og komplekst system det er vanskelig å sette seg inn i for den vanlige mannen i gata. Systemet er så komplekst at selv saksbehandlere sliter med å forstå det og i mange tilfeller selv ikke kan forklare til brukerne som er avhengige av dette systemet. Etter at trygdekontor, sosialkontor og Aetat slo seg sammen, har det bare ballet på seg med byråkrati og et sammensurium av kaos hvor det virker som om ingen kommuniserer med hverandre. Det er brukerne som blir lidende part. Brukerne blir kastet rundt fra den ene instansen til den andre innenfor dette intrikate systemet og kommer seg omtrent aldri ut igjen. Hvorfor skal dette være så vanskelig? Jeg vil i dette innlegget lufte noen tanker og egen frustrasjon fordi jeg selv nå er en del av dette systemet.

NAV_logo

Fra 1. januar 2018 ble det innskjerping av ytelsen AAP og makstid gikk ned fra 4 til 3 år, med få unntak. Kravet for å få det innvilget er også veldig skjerpet. Ok, så langt så bra. Nei, det er faktisk ikke så bra. Det høres flott og fint ut at man skal bruke disse 3 årene på behandling, utredning, utprøving og tiltak for å komme seg ut i arbeid. Men er det noen som har stilt seg spørsmålet om hvor lang tid det faktisk tar å få undersøkelser og behandling i helsevesenet? Det kan faktisk ta mye lengre tid enn 3 år og helsekøene er lange og ventelisten hos fastlegen er vond som et langt år. Jeg kan bruke meg selv som et eksempel her:
akutt legetime september -17 med store nakkesmerter ned i overarmene og stråling til hender. Videre MR med ventetid og ny legetime igjen. Henvist nevrolog lokalt sykehus november -17 med time i mai -18. Viderehenvist nevrokirurg med time i oktober -18. Operasjon satt til 3/1- 19. Rekonvalesens etter inntil 8 uker om det er vellykket, men med store individuelle forskjeller. Tidsrammen her er altså 17 måneder på å få utredet og behandlet kun EN diagnose. Ting tar tid og dette er verdifull tid som renner ut når makstiden på AAP er kuttet med et helt år. Det er mange mennesker som har flere helseutfordringer enn bare en og da er dette et paradoksalt univers å befinne seg i.

Det som er et paradoks her er at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie selv sier at NAV nå skal jobbe tettere med brukerne for å få de raskere ut i arbeid og nekter å rokke ved den nye grensen på 3 år. Hun sier at det tar tid før man ser en bedring av disse innskjerpingene og at dette er en innkjøringsfase. Samtidig sier hun selv at det ofte tar lang tid å utrede brukere, ofte utover makstid på AAP. Hvorfor ble det da kuttet når man ser hvor lang tid det tar for å komme seg på beina igjen? Dette er for meg veldig motstridende utsagn og viser en åpenlys dobbeltmoralisme. Brukerne som er rammet av disse innstrammingene, meg selv inkludert, havner i en fallgruve det er vanskelig å komme seg opp av fordi det ikke er satt av nok tid. Mange har flere diagnoser og sykdommer som krever enorme ressurser av helsevesenet og ikke minst brukere selv. Selv har jeg et løp på 17 måneder kun på å få utredet og behandlet nakken min. Jeg sitter fortsatt igjen med hovedproblemet som er rygg og hofte, noe som er primærgrunnlaget mitt for innvilgelse av AAP. Dette er nå problemer som blir skjøvet tilside i påvente av at nakken blir behandlet. Hvor lang tid må jeg vente på å få dette utredet og behandlet? I hvertfall ikke innen 3 år har gått da jeg allerede i februar har brukt opp over et helt år på bare nakken. Disse problemene oppstod for flere år siden, men har forverret seg de siste år. Jeg har blitt en kasteball i helsevesenet og DET utgjør grunnlaget for at jeg mest sannsynlig ikke er ferdig utredet og behandlet innen makstiden går ut. Jeg blir ikke bedre av gå hjemme og vente mens jeg må ta en ting av gangen.
Når det er sagt vil jeg bare skyte inn at NAV for meg har vært en positiv opplevelse med de saksbehandlere jeg har hatt. Jeg har vært heldig å har kun måttet forholde meg til to; en da jeg gikk sykmeldt og en ny som tok over da jeg gikk over på AAP. Selv har jeg holdt saksbehandlere oppdatert om min helse underveis samt behandlinger og utfall av dette så godt jeg har kunnet. En god dialog med veileder er det viktigste grunnlaget for god og riktig oppfølging. Jeg har ingenting å utsette på den behandlingen og oppfølgingen jeg selv har fått av NAV lokalt her jeg bor, men jeg frykter hva fremtiden vil bringe som følge av alle innstrammingene og lange helsekøer. Det er en ærlig sak.

Parallelt med behandling skal man også kjøre et løp med legebesøk, tiltak og arbeidsevnevurderinger. Dette lar seg ofte ikke kombinere på grunn av helseplagene til bruker og at bruker er avhengig av å få den aktuelle og hensiktsmessige behandlingen med sikte på bedring. Dersom man ikke møter på tiltak eller behandling, ja man må ofte velge, så kan du miste retten til ytelsen AAP. Dette er skremmende. Hvordan er dette mulig med sikte på bedring til å komme seg ut i arbeid? Dette må det jobbes mer og bedre med for at bruker skal ha mest mulig nytte og utbytte av veien videre til arbeid.

Dersom man ikke er ferdig utredet eller behandlet innen 3 år så står dessverre altfor mange på bar bakke. Da er det i mange tilfeller høyst aktuelt å søke om en uføretrygd i en eller annen grad. Det er NAV selv som må åpne opp for å kunne søke om uføretrygd og når de gjør det, er det oftest i samråd med leger og behandlere man har hatt underveis i hele forløpet og gjerne lengre tilbake i tid som bekrefter at brukeren har en varig nedsatt arbeidsevne uten utsikt til bedring. Ventetiden på en uføresøknad kan ta inntil hele 10 måneder. De aller fleste mister i mellomtiden ytelsen AAP, mens noen får den forlenget i et visst tidsrom. Dersom man mister AAP er det sosialen neste. Anniken Hauglie sier selv at dersom du mister AAP så har du krav på sosialhjelp. FEIL! Dette er et utspill som ikke er en realitet for veldig mange fordi det ikke gjelder alle. Dersom man er samboer eller gift legges grunnlaget for hjelp basert på samboer/ ektefelles inntekt. Overstiger den minstesatsen som er satt, har man nemlig ikke krav på sosialhjelp. Da må man enten ta opp dyre forbrukslån eller leve på lånte midler av venner familie så langt det går. De som mister AAP og ikke har krav på sosialhjelp beholder fortsatt regninger og faste utgifter selv om pengene slutter å komme inn på konto. Familier blir bedt om å selge både hus og bil og andre eiendeler. Selv tilfeller der foreldre blir bedt om å bruke av egne barns sparekonto for å klare seg har jeg hørt og lest om. Før alt dette er brukt opp, får du ingenting! Skal da altså penger som barnet har fått i gave brukes på livsopphold og strømregning for hele familien? Når ble det et barns oppgave på 3, 7 og 10 år å forsørge sin egen familie? I realiteten er dette penger som ikke er disponible for foreldre, men dette går altså under oppsparte midler som må brukes. Dette er horribelt! Når sluttet vi å trenge å ha et tak over hodet? Er det bedre å måtte finne seg en leilighet å leie til 12 000 i måneden istedet for å beholde huset og betjene et boliglån på 8000,- i måneden? Jeg sliter med å fatte realiteten oppi dette og kan ikke se logikken og ser at dette er en stor fallgruve det er lett å ramle nedi.

De fleste som nå søker uføretrygd, opplever å få avslag og dette er noe jeg synes er veldig underfundig. Det er jo NAV selv og veileder som har fulgt bruker fra starten av prosessen med AAP frem til en søknad om uføre. Da er det snakk om at arbeidsevnen og inntektsevnen er varig nedsatt uten utsikt til bedring med liten eller ingen restarbeidsevne. Trodde at man måtte ha en arbeidsevne for å ha inntektsevne? Dette går faktisk ikke ut på det samme.
Men altså selv om NAV lokalt har klarert bruker for en uføresøknad, så er det ikke sikkert NAY har kommet til samme konklusjon. De kan fint gi deg avslag og komme med begrunnelser som at du ikke er ferdig utredet eller avklart allikevel. Dette er altså en instans som overhodet ikke har noe med brukerne å gjøre. Dette er en egen instans eksternt i NAV som behandler disse søknadene og som fatter vedtak eller avslag. Hvorfor er det ingen kommunikasjon mellom lokale og andre eksterne instanser innenfor samme system? En skulle jo tro at veileder, leger, spesialister og bruker selv kan dokumentere godt nok, eller er ikke den tilliten tilstede hos noen av de ovennevnte? En skulle tro at fagpersoner som har fulgt bruker i flere år hadde god nok kompetanse ettersom bruker først er sendt dit, ofte i regi av NAV selv. Hvor skal grensen gå for å bli trodd? Les artikkelen fra Frifagbevegelse her:

Krise for pasienter

Det ringen en rød bjelle hos meg og jeg kjenner jeg gruer meg til hva fremtiden vil bringe. Lite aner jeg om hva som venter meg, men jeg har et håp om å bli bra. Om ikke bra, så i hvertfall bedre enn jeg er i dag. For å bli bedre så må man ha et helpe- og støtteapparat rundt seg for dette er ikke noe man klarer alene. Å kjempe en kamp mot et så rigid system som det har blitt er nærmest umulig uten å bli dratt med i dragsuget. Å være bruker på NAV er en påkjenning for de aller fleste og det er noe i det man sier; man skal være frisk for å være sjuk! Å gå hjemme i uvisshet om hva som vil skje videre er en påkjenning i seg selv. De aller fleste vil jo jobbe og ha en god helse, men det ser ikke ut til at det alltid er forenlig med hverandre. Det sies jo at det alltid vil lønne seg å jobbe, men dette gjelder ikke de som får AAP eller uføretrygd på NAV. Lønnen du får blir trekt krone for krone og time for time på AAP. Jobber du i en 20 % stilling, vil du bli trukket tilsvarende i ytelsen. På uføretrygd kan du tjene hele 37 000 kr i løpet av året uten å bli trekt. Dette er et stort tilbakesteg. Trygdede og mottakere av AAP har ingenting å tjene på dette, kun staten. Og ja, det skattes på lik linje med lønn på begge ytelsene. Hvis du blir vurdert til å sitte igjen med en restarbeidsevne på 20 eller 30 % med usikkert og variabelt oppmøte pga helseutfordringer, hvem tror du vil ansette deg? Ingen!

Jeg vil komme meg ut i arbeid igjen og gjør det jeg kan, men mer kan jeg ikke gjøre. I dette systemet så oppleves ikke dette som godt nok. Hva mer kan man forlange? Hvor langt ned må vi i søla for å få hjelp til å komme oss opp og videre? Det er vi brukere som til slutt sitter igjen som svarteper og eier ikke nåla i veggen med skrantende helse hvor den daglige kampen for å komme seg over dørterskelen er en realitet. Dette er trist og jeg kjenner frustrasjonen brer seg gjennom marg og bein. Vi er mennesker, ikke maskiner og vi trenger pleie og vedlikehold vi også for å fungere. Jeg blir bare trist av å lese og å høre om mennesker som slåss en daglig kamp for å komme seg på beina igjen.

Bilderesultat for tankekjør

Det er vel og bra at vi har et system som fanger oss opp dersom vi er uheldige og faller utenfor den vanlige A4- rammen, men da må dette systemet fungere 100 % og sørge for at vi som er rammet får en trygg og positiv opplevelse som også er forebyggende og helsefremmende. Slik det fungerer i det ser ut til at det er stikk motsatt. Jeg krysser fingrene for min egen fremtid og hva den enn måte bringe, men frykten og usikkerheten er der og den vil jeg ikke bli kvitt før jeg er ute av NAV- systemet. Selv om jeg så langt har vært heldig, så er det fryktelig tungt og trykkende. Jeg er vant til å bistå andre når de trenger det og prioriterer meg selv sist, men i dag er ikke dette mulig. Jeg har en følelse av å drukne bort i et stort hull med dårlig samvittighet ovenfor familie og venner fordi jeg ikke lenger kan være like aktivt deltakende som før. Ja, jeg har til og med mistet jobben min så jeg har ikke engang den å komme tilbake til og DET er en tung bør å bære. Når man går hjemme uten å få fortløpende hjelp og behandling så gjør det noe med en. Menneskeverdet blir mindre og mindre og nå er jeg bare en brikke som er satt ut av spill. Legger til slutt ved noen linker fra Dagsavisen som har en egen serie om nettopp NAV og hvilke konsekvenser de nye innskjerpingene har for brukerne:

Advokat om nye NAV- regler
Hårreisende mange ender på sosialhjelp
Mister AAP ved sykdom
Advokater om nye NAV- regler
NAV- hva skjer?
Ville ut i jobb- endte på sosialen
Snart har jeg ikke annet valg enn å gå på sosialkontoret

Politikk med skylapper

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Politikk, hva er egentlig det? Ordet lyder kanskje fint og fancy,  men det er ikke det. Langt derifra. Politikk består nemlig av en gruppe mennesker som faktisk er valgt av deg og meg til å forvalte oss og Norge på en best mulig måte. Hvert fjerde år stiller de til valg og kjemper en bitter kamp om stemmene våre. Vi blir like skuffet hver gang. Hvorfor? Fordi ingen av de holder det de lover! Jeg har lært fra mine barnsben av at når man lover noe så skal man holde det man sier, hvis ikke er det løgn.  Er det så vanskelig da? Ikke for deg og meg kanskje, men det ser ut til å være ytterst vanskelig om man plutselig får ansvar for andre mennesker. Medmennesker.

advarsel, kunnskap

De siste dagene har det gått hett for seg i media om hvorvidt Høies bestilling av en snusrapport er verdig dagens lys. Det er den i aller høyeste grad. I den virkelige verden er det nemlig slik at resultater kan avvike fra forventningene. Det er bare rene fakta. Men det er allikevel ingen grunn til å holde slike rapporter hemmelige for befolkningen. Vi stoler nemlig på den jobben forskerne er satt til å gjøre. De har kompetanse på feltet. Det kommer nå tydelig frem at mange av politikerne våre ikke innehar den kompetansen som forskerne våre har, men bruker ren synsing i stedet. Sånt er skummelt. Jeg vil ikke ha det sånn.

Overgrep mot forskning

Jeg har ikke troen på at nøytrale snus- og røykpakker vil ha noen effekt på ungdom som ønsker å prøve. Så lenge de får tak i det de vil ha, spiller det ingen rolle hvordan det ser ut. Rapporten var et bestillingsverk fra Høie selv, men svaret var ikke i hans favør denne gangen. Dette visste vi vel fra før? Vi som lever i nåtiden med åpne øyne uten skylapper? Jeg blir skremt av en slik politikk som nå setter føringer for hvordan vi skal leve i fremtiden. Vi er ikke lenger selvstendige individer med fri tanke og ytringsfrihet slik det skal være. I stedet er vi kneblet på alle hold fordi vi selv har valgt denne gruppen mennesker. Men jeg tror ikke noen av oss hadde forespeilet seg det som nå utspiller seg. Det dreier seg om mer enn snus og tobakk. Unge og uføre mennesker mister snart alt de ha. Eldregenerasjonen bruker alt de har i minstepensjon for å bo på et kott uten å få dusje mer enn hver 14. dag. Kreftrammede som nektes medisiner fordi det er for dyrt. Når fikk mennesket en prislapp på sitt liv? Den ene skrekkhistorien etter den andre dukker opp. Hver bidige dag. Jeg skammer meg. Jeg vil ikke bli gammel i Norge. Det er ikke en verdig alderdom.

Høie klarer ikke å innrømme feil

Mens jeg ennå har et snev av vett i skallen og fortsatt har et førbart pennestrøk vil jeg bruke noe av tiden jeg har igjen til å bruke på nettopp dette. Jeg har fortsatt snakketøyet i orden og topplokket fungerer fortsatt det også. Stemmen min skal ikke bringes til taushet fordi noen ikke liker det jeg sier. Man kan ikke like hverken alt eller alle, men det blir allikevel litt annerledes når en så liten gruppe mennesker skal få lov til å herje fritt uten at vi, nikkedukkene, skal få si noe. Jeg tror ikke vi er verdige nok og vår betydning er liten. Kan noen hjelpe meg med å forstå dette?

Når skal skylappene tas bort? Jeg er redd de alltid kommer til å være der, men det som gjør meg ennå mer trist er at våre folkevalgte politikere ikke vil snakke med oss. MED OSS, ikke TIL oss! Det er visst tryggere å gjemme seg bak en skjerm og lukkede dører og hensikten med debatter og saklige diskusjoner er en saga blott. Hvorfor skriker vi ikke høyere enn det vi gjør i dag? Hva er vi redde for?

Pr. i dag foregår det en het debatt om hvorvidt e- sigaretter skal gjøres lovlig og hvordan de skal bli regulert. Høie vil ha verdens strengeste tobakkslov og han gjør virkelig sitt for å fremstå som en ridder i skinnende rustning når det kommer til dette. Men det virker mot sin hensikt. Jeg ser av kommentarfelter i flere medieoppslag at dette virkelig bare hisser opp forbrukerne. Dette er intet nytt fenomen.

Snusrapport stoppet for offentliggjøring

Kjære Bent Høie, for at du skal kunne oppnå et røykfritt samfunn må du møte røykerne på DERES territorium og lytte til hva DE har å si. Du må også vise at du kan ha din fulle tillit til at forskerne du sender ut på bestillingsoppdrag, er skikket til å gjøre jobben sin og vel så det. Uten  tillit til dine ansatte skaper du et dårlig arbeidsmiljø. Det er veldig uheldig for oss andre som sitter og ser på. Det er trist å være tilskuer til et slikt teaterstykke. La oss heller møtes i fellesskap hvor vi lytter til hverandre og drar nytte av kunnskapen som ligger oppe for dagen. Ta med deg røykerne, snuserne, damperne og eksrøykerne med på debatten. Vi trenger ikke en tvangstrøye designet av din helsepolitikk. En sak har alltid flere sider og det kan lønne seg å se begge, men da må skylappene bort. Jeg stiller gjerne opp for en prat, men den må være saklig. Vi trenger virkelig en slik åpen dialog. Oss mennesker imellom. Jeg liker nemlig ikke at en gruppe mennesker skal bestemme over min kropp og min helse. Det er min business. Jeg trenger nemlig ingen som bestemmer hva som er rett og galt for min helse. Den avgjørelsen klarer jeg fint å ta selv så la meg få valgmuligheten.

Min helse, mitt liv!

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Hurra! I skrivende stund har jeg vært røykfri i hele 186 dager, noe som tilsvarer ca. et halvt år. Ikke kan jeg takke legemiddelindustrien, en bok-forfatter eller en hypnotisør som alle kun er ute etter pengene mine. Jeg er røykfri ved hjelp av damp/ e- sigaretter. Noen mener fortsatt at jeg røyker, men det skal de få lov til å tro for jeg vet bedre. Andre kan si hva de vil, men det kan være lurt å sjekke opp litt fakta først. Jeg er en ikke- røyker og veldig stolt av det.

Endelig røykfri

Endelig røykfri

Det som er skremmende er at neste fredag, den 20. mai, skal det et lovforslag opp i Stortinget som heter TPD. Det står for TobakksProduktDirektiv og er innlemmet i EU. Skjønn det det som kan. Pr. nå har jeg kunnet velge så å si det jeg selv ønsker av utstyr som jeg selv er komfortabel med og som virker for meg. Dersom lovforslaget trer i kraft vil disse mulighetene forsvinne. Ikke bare for meg, men tusenvis av andre som nå er røykfrie ved hjelp av damp/ e- sigaretter og ikke minst de som ønsker å bli røykfrie. De små og få spesialforretningen vi har blir tvunget til å stenge og vår helse og fremtid vil bli lagt i hendene på kassadama på butikken. Regulert av tobakksindustrien og politikk. Vår sikkerhet og trygghet på produktene vi i dag kjenner til vil forsvinne. Hva ønsker man egentlig å oppnå med denne type regulering annet enn å få folk tilbake til tobakk så pengene fortsatt kan renne inn i statskassa?

Damp er ikke tobakk og har ingen bestanddeler fra tradisjonelle sigaretter bortsett fra nikotin. Hvorfor skal dette da reguleres som et tobakksprodukt? Hverken nikotintyggegummi eller plaster med nikotin er klassifisert som tobakksprodukt. De går faktisk under legemidler. Ikke fordi det faktisk er en medisin, men rett og slett fordi de er utviklet av legemiddelindustrien. E- sigaretter og e- væske er i aller største grad ikke utviklet av noen av disse. Verden over i dag er det mangfoldige e- væske produsenter som bidrar til å få et røykfritt samfunn og gir oss et stort utvalg av de smakene og styrkene vi vil ha. Dette er mennesker som har lagt sin sjel i sitt arbeid for å utvikle de beste produktene for forbrukerne. Nå vil altså Stortinget skrenke inn alle disse mulighetene og la tobakksindustrien stå for utviklingen ev e- væske. De vil ta bort mulighetene når det gjelder smak og i tillegg setter de en maksgrense på nikotininnhold. Noe som vil gjøre det vanskelig for de tyngste røykerne å slutte.
E- sigarettene som vil bli lovlige er også underlagt tobakksindustrien. De skal være så lite attraktive som mulig og enda verre; avgiftsbelagt på lik linje om ikke høyere enn på tobakk. Under kan du se en video på 6 minutter som enkelt viser hva du får i det ved å røyke sigaretter kontra å bruke damp/ e- sigaretter.

Har ikke våre folkevalgte innsett at dette er det mest effektive middelet for å slutte å røyke? Gir de fullstendig blaffen i folkehelsen? Hvorfor er det så jævlig vanskelig å være et menneske til et annet når man er politiker? Jeg vet om politikere som selv damper og bruker e- sigaretter. Jeg lurer egentlig mest på hvor skoen trykker; penger eller makt? For det er ikke snakk om noe annet. En skulle tro våre folkevalgte hadde viktigere ting å foreta seg enn å leke med folkehelsen på denne måten. Ja, for jeg ser på det slik. Dersom man ønsker et tobakksfritt samfunn må man bruke de mulighetene og ressursene som allerede er der. Det er hverken vits eller behov for å kaste bort millionbeløp/ milliardbeløp fra statskassa for å utvikle produkter som allerede finnes. Det er to skritt tilbake. Damp/ e- sigaretter er innovative produkter som stadig er i endring og utvikling. Jeg kan ikke se for meg at tobakksindustrien vil henge med i svingene her og etterkomme forbrukernes behov. Bruk heller pengene på et bedre helsevesen, bedre skoler og bedre veinett. Skap flere arbeidsplasser istedet for å lage mer byråkrati. Slutt å lek med oss!

Norges befolkning har stemt NEI til EU og det med god grunn når man ser hvordan økonomien og arbeidsledigheten er i mange av EU- landene. Slik vil vi fortsette å ha det. Norge har også mulighet til å bruke unntakstilstand når det gjelder dette forslaget som nå skal opp neste uke. Hvorfor blir det ikke brukt for å vise at Norge er et selvstendig land med selvstendige individer som kan tenke selv? Vi er da for pokker ikke en flokk med blinde sauer som trenger å dilte i ræva på alle andre! Vis litt ryggrad og baller for en gangs skyld og bevis at en samlet folkehelse betyr noe og la oss jobbe sammen mot et felles mål; et tobakksfritt samfunn!

Det er ingen som sier at damp/ e- sigaretter er helt ufarlige, men det er et skadereduserende produkt som er ca. 95 % bedre enn tobakk og det er ikke så rent lite. Tenk på hva du forer lungene dine med og hva du selv gjør med kroppen din. Valget er ditt og det er din helse og ditt liv som står på spill. Hva tenker du selv å gjøre med det? Legger til slutt ved en rapport fra Royal College of Physicians som er vel verdt å lese!

Nicotine without smoke- tobacco harm reduction

Ønsker dere alle en riktig god og røykfri pinsehelg og en fantastisk 17. mai feiring

 

Kjære Storting- NEI TIL TPD

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Bønn til Stortinget- TPD

Jeg henvender meg med dette brevet til alle politikere på Stortinget. Det er dere som har makten til å fatte vedtak, lovendringer og reguleringer. Vår helse ligger i deres hender.

Først og fremst vil jeg takke FrP for at dere har åpnet opp for lovlig salg av e- sigaretter i Norge. Dette er fantastiske nyheter og fra mitt ståsted, et viktig og stort skritt i riktig retning av en samlet folkehelse i bekjempelsen av tobakk og alt den medfører av sykdommer og skader. Bra jobba!

Stortinget- det er dere som har makten til å gjøre noe

Stortinget- det er dere som har makten til å gjøre noe

Men, det er et stort men her, jeg gruer meg veldig til innføringen av TPD og det vet jeg også at over 100 000 brukere av e- sigaretter er (mørketallene i tillegg er store her). Reguleringen av e- sigaretter som nå ligger i Stortingets hender, er så stram og vanntett at den gode hensikten deres vil falle bort i veldig stor grad.

Det er ikke åpent for noe annet enn det som er foreslått i resten av EU; tanker på 2 ml, lite smaksvarianter på e- væske som vil gjøre det nærmest økonomisk for folk flest å trekke mot e- sigaretter kontra vanlige sigaretter, maksgrense for nikotin på 2 %, flasker med maks 10 ml e- væske og at det KUN er disse som skal bli lovlige. Dette er såkalte cigalikes. Det frykter det vil bli uhyre dyrt og lite attraktivt med forslaget som ligger på trappa.

Disse såkalte cigalikes har vist seg å være svært ineffektive nettopp fordi de leverer altfor for lite av både damp og nikotin til forbrukeren at den ikke tilfredsstiller behovet og dermed minker suksessraten for nettopp røykeslutt. For det er vel det vi snakker om her? Røykeslutt.

Dagens marked for oss dampere (forbrukere av e- sigaretter) er helt supert og det er akkurat det vi ønsker å beholde. Vi er FOR en regulering, men ikke en regulering som struper dagens tilgang på effektive produkter. Det er store oppslag i media og mye av det som blir satt fokus på er at vi ønsker å dampe offentlig. Det er IKKE dette vi kjemper for. Vi kjemper for friheten til å velge damp i dagens effektive form fremfor tobakk.

Men en ting er nok alle dampere enige om; vi vil ikke lenger ha noe med tobakken å gjøre. Av den grunn finner jeg/ vi det veldig merkelig at dere nå ønsker å innlemme e- sigaretter inn i TPD. Det finnes nemlig ikke ett eneste gram tobakk i damp. Jeg håper og ønsker dere ser at det blir feil å gjøre dette. Ikke er det ønskelig at de skal se ut som sigaretter heller. Utseende er viktig og når man først ønsker å slutte å røyke vil man helst kvitte seg med mye som hører til også. Hvorfor følger dere regelverket til EU når vi ikke engang er medlem der? Dette er veldig underlig. For meg så virker dette som vi lever i bakvendtland. Har vi ikke egne stemmer eller må vi dilte etter resten av flokken?

Sigarettrøyking dreper

Sigarettrøyking dreper

Når det gjelder helse så er det mange som har gått over til e- sigaretter og rapportert om en mye bedre helse. Vi prater her om astmatikere- og KOLS pasienter som melder om mye bedre pust og mer energi. Mye av hosten deres er borte og det meldes om minket bruk av medisiner. Fantastiske nyheter! De aller fleste rapporterer om mer energi på generelt grunnlag og at de har fått økt livskvalitet. Huden blir renere og tannhelse blir bedre. Rett og slett bedre helse på generelt grunnlag.

Når det gjelder e- væske er dette noe som vil bli standardisert dersom dagens forslag slår igjennom og dette frykter vi som damper i dag. Dette er meget uheldig for nye forbrukere nettopp fordi vi alle er så forskjellige. Vi liker ikke det samme og i dag har vi et mangfold av smakvariasjoner som bidrar til økt suksessrate for røykeslutt. Vi er mennesker med forskjellige behov. Dagens foreslåtte regulering vil ikke dekke så mye som (forsiktig estimert) til ca. 20 %, av dette behovet til forbrukerne og konsumentene. Det eneste som er foreslått er beholdere på 10 ml væske. Veldig mange som bruker e- sigaretter bruker det dobbelte av dette daglig. Dette må sees i sammenheng med at den nikotinen vi får i oss via e- sigaretter kontra sigaretter er minimal. Dette vil bli en altfor dyr affære til å kunne leve med og mange vil falle tilbake til tobakken igjen selv om dette er farligere. Men sånn er realiteten. Dessuten vil det gjøre tilbudet deres veldig lite attraktivt for nybegynnere eller for de som ønsker å slutte via damp. Siden det finnes lite forskning på området er trolig en suksessrate på 50% konservativt målt? Etter det jeg har forstått, er det vel ønskelig med en høyere suksessrate med tanke på total røykeslutt?

Informasjon til de nye forbrukerne er noe som dukker opp i hodet mitt. Er det tenkt noe rundt informasjonsrådgivning? Jeg ser med skrekk og gru alle nye som vil gå over til e- sigaretter som pr. dags dato ikke vet hva dette er. Vil de som sitter i kassa på Rimi, Rema1000 og Kiwi ha noe som helst kunnskap å formidle videre? Spørsmål om hvilke nikotinstyrke de burde begynne med, hva slags e- væske anbefales og hvor mye burde jeg dampe, kommer til å dukke opp. Da er det viktig at de får en så god og nøyaktig informasjon som mulig. Hvilke smaker anbefales og ikke minst hva er en coil eller RBA? Mange har tatt seg turen innom internett og søkt opp hva e- sigaretter. Da dukker det opp slike ord. Det er uhyre viktig at god, sikker og trygg informasjon vil være tilgjengelig for forbrukerne, men hvem vil skaffe den? Her kan jeg ikke på noe grunnlag se at det kan komme et standardisert informasjonsskriv som er tilpasset Ola Nordmann og det bør tas stilling til. Vi har alle forskjellige behov og bør bli behandlet med respekt og høflighet deretter. Dette ser jeg som en vanskelig utfordring og har ikke sett ett eneste forslag om hvordan dette skal foregå. Det handler om trygghet og sikkerhet for den enkelte forbruker. Noe Norsk Dampselskap kjemper for og fronter i så måte.

JA til å velge selv til hvert sitt behov

JA til å velge selv til hvert sitt behov

En annen ting som også er viktig å få med seg i søkelyset, er dagens nåværende norske forhandlere av utstyr. Dette er mennesker som har spesialisert seg på nettopp dette området og de er eksperter som sørger for at vi kan gjøre en trygg og sikker handel. Vi har noen å henvende oss til og sikkerhet står i høysetet for at vi som forbrukere skal kunne bruke trygge produkter. Dersom dere lar disse forsvinne og miste sin konsesjon til å fortsette videre vil dere ikke bare fjerne fagfolk som kan dette, men også levebrødet til de som driver butikk. Når det gjelder norske forhandlere så har jeg et indre håp om at de overlever. Både for min og mine etterfølgeres sikkerhet og trygghet. Her kunne det også kanskje en idé å gitt disse spesialforretningene konsesjon til å kunne selge e- væske i et større volum enn hva butikkene vil få.

Avgift. Det skal pålegges avgifter på e- sigaretter og e- væske. Når man ser alle helsegevinstene og økte leveår samt vesentlig mye mindre røykerelaterte sykdommer, er det spart opp milliardbeløp bare der. Jeg klør meg litt i hodet og skjønner ikke helt hvorfor dette absolutt skal legges inn under tobakk og få skyhøye avgifter. Det er stikk i strid med hensikten og formålet faller bort. Dette burde være klassifisert som et nytelsesmiddel på lik linje som alkohol da dette hverken er tobakk eller legemiddel. Kunne vi fått et svar på hvorfor her?

Jeg sitter her som en privatperson og er overlykkelig for at jeg ble introdusert for dampen i tide mens det ennå er valgmuligheter, men jeg frykter for etterkommerne våre. Ved ren tilfeldighet ble jeg røykfri på dagen og har ikke sett meg tilbake siden. Astmamedisinene mine er halvert og vel så det og energien og søvnen er nå mye bedre enn før. Jeg er veldig glad for å bli kvitt tobakken og ønsker å fortsette slik, men ser at muligheten for det ser dyster og mørk ut. Jeg rett og slett gruer meg.

Vi som kjemper saken om å få beholde e- sigarettene i dagens effektive form og utvalg er fortvilte om dagen. Dere er politikere som er valgt inn av oss ved valg og da hadde det vært fint om vi også ble hørt. Som politikere har dere muligheten til å påvirke utfallet av denne reguleringen og det ønsker vi forbrukere at dere gjør. Vi hadde satt stor pris på om Norsk Dampselskap kunne fått vært med i utformingen til regulering av damp i forbindelse med legalisering av e- sigaretter. De sitter på enormt mye kunnskap og har fagfolk på feltet som kan bidra til en positiv retning i form av et bedre rammeverk. Det er gjort utrolig mye god og solid forskning på e- sigaretter som peker i retning av såpass store helsegevinster at jeg ser på det som en tragedie dersom ikke dette blir tatt med i vurderingen. Folkehelse veier tungt for meg. For noen vil nok dampen bety liv eller død. I tillegg er vi så heldige å ha forskningsleder ved FHI, Karl Erik Lund, med oss i denne kampen. Uten han hadde vi nok aldri kommet dit vi er i dag. Han vet hva han snakker om.

Jeg spør her pent om at dere i det minste kan se på denne reguleringen og i det minste revurdere forslaget og ta med våre innspill i saken. En uttalelse fra dere politikere hadde blitt verdsatt. Vi er mange som har spørsmål som ender med et hvorfor og hvilket ønskes besvart. Det er helt naturlig.

Tusen takk for at dere tok dere tid til å lese brevet mitt. Vi norske dampere venter på et imøtekommende svar!

 

Jeg frykter fremtiden; e-sigaretten i søkelyset igjen

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Det er med skrekk og gru jeg leser i Dagbladet meninger i dag. Jeg er mildt sagt sjokkert og jeg gruer meg for fremtiden og hva den bringer. Det går snart ikke an å bevege seg ut døra uten at du gjør det «politisk korrekt» og følger reglene for hvordan du skal gå frem.  Måten dette implementeres på, ser jeg på som en frarøvelse av retten til å være et fritt menneske med egne meninger og følelser. Det er i mine øyne en krenkelse av noen av våre grunnleggende menneskerettigheter nedfelt i Verdenserklæringen for menneskerettigheter;

Artikkel 1. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 3. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

JA TIL DAMP

JA TIL DAMP

Hvordan kan vi beholde disse rettighetene intakt når vi har politikere og talspersoner som snakker stikk i strid med hva som er nedfelt som en grunnleggende menneskerettighet? Ikke er vi fri, ikke får vi ytre fornuft (selv om en del av oss faktisk fortsatt har fornuften i behold), ikke får vi gjøre handlinger i brorskapets ånd (samholdet mellom dampere), ei heller får vi stå for vår egen sikkerhet og bestemme hva som er best for oss. Vi har èn ting; liv. Men vi bestemmer ikke selv over eget liv. Vi har blitt påtvunget å legge livene våre i hendene på de som styrer landet vårt; politikere. Ikke kan du lenger velge all den maten du ønsker, for våre politikere har nemlig bestemt at noe ikke er bra for oss og dermed fjernet det fra hyllene. Jeg kan ikke lenger bestemme hva som er best for MIN helse. Politikerne har gjort det for meg. Sånn er det med sigaretter og e- sigaretter også.

Ytringsfrihet. Et ganske flott ord, synes du ikke? Jeg synes det klinger bra, men når du først forsøker å bruke den blir du bastet, bundet og kneblet fordi det er i strid med norsk politikk og dets reglement. Vi er mennesker satt i bur og blir behandlet som en flokk idioter som bare dilter etter og godtar ditt og datt. Heldigvis har jeg bloggen min som jeg bruker som en buffer for å få ut all frustrasjonen på, men jeg må veie ordene mine med ytterst varsomhet for å ikke krenke noen. Det er vanskelig.

Men la oss snakke litt om artikkelen jeg referer til. Den finner du her ;

En fanatiker på høygir

Jeg har bevisst ikke brukt overskriften i artikkelen her for den er sterkt misvisende, men jeg skal gi artikkelforfatter rett i én ting; det er mest effektivt å forebygge! Men, det er et stort men her, ikke til den prislappen som er forlangt! Prislappen inkluderer bortfall av friheten til å velge hvordan man skal leve sitt eget liv. Vi er født frie mennesker med fri tanke og egen fornuft, men vi har restriksjoner fra å bruke den rettigheten. Noen bestemmer hva og hvordan vi skal leve livet i både teorien og i praksis.

DAMP TILLATT

DAMP TILLATT

Et tobakksfritt samfunn hadde vært fantastisk! Jeg benekter ikke det, men hvordan skal man få til det? Vi har sett hvordan antirøykekampanjene har gått og hvor ineffektive de har vært opp gjennom årene. Likeså helseopplysning om farene ved sigarettrøyking er ved en legekonsultasjon. Skremselspropaganda funker dårlig. Akkurat som i artikkelen jeg linker til. Det er ingen tvil om at denne damen, Tone Bergli Joner, er en fanatiker og en antirøyker fra en helt annen planet enn den vi lever på.  Det er noe vesentlig hun mister på veien; fakta og kunnskap om e- sigaretter. Hun kaller altså e- sigaretter for glamorøse og veldig fristende for unge som ennå ikke har begynt å røyke. Jeg må ærlig innrømme at da jeg så min første e- sigarett som var en mod, altså ikke utformet som en sigarett, fikk jeg bakoversveis. Den var langt fra glamorøs og elegant for å si det mildt. Den var en diger kloss som så enormt klønete ut å håndtere. Skulle likt å se en 15-18 åring som bare var nysgjerrig på e- sigaretter la seg inspirere av denne.

Glamorøs og elegant? Neppe!

Glamorøs og elegant? Neppe!

Men en liten tanke apropos å sette e- sigaretter bak kassa i butikken; hvordan skal de butikkansatte læres opp i bruken av disse og svare på spørsmål fra kunder? Det kreves en viss form for kunnskap når du skal begynne med dette og nettopp derfor er også de få butikkene vi har i Norge gull verdt å kjempe for. De kan svare på ALT. Dette er noe de har holdt på med i flere år og yter en prima kundeservice. Jeg kan med hånda på hjertet si at de damene som sitter i kassa der jeg handler, ikke hadde kunnet svare på noe som helst. Hvordan skal de vite hvilke smaker som er best? Dempe søtsug? Påvirker det blodsukkeret? Hvilken styrke anbefaler du at jeg starter med? Bare for å ta noen eksempler. Ser ikke for meg at dette kan bli en god løsning.

Utdrag fra artikkelen:  «Nikotinen. Enda et produkt i lovlig salg som lenker deg til nikotinavhengighet. Ikke effektive til røykekutt. En stor studie, publisert i The Lancet Respiratory Medicine i januar, viser at sjansene for å lykkes med røykekutt synker 28 prosent når man går via e-sigaretter. Det er merkelig at Karl Erik Lund, nå forskningsleder ved Folkehelseinstituttet, mistenkeliggjør de meget anerkjente forskerne bak studien som «kontroversielle». Det er Lund som er kontroversiell, fordi han i mange år har vært aktivist for snus som middel til røykestopp, stikk i strid med råd fra WHO, EU og fem nordiske helsedirektører».

Ja, den jævla nikotinen. Bannlys den og forby den. Jeg har da aldri sett noen markedsføre så mye nikotinprodukter som Novartis og McNeil som har Nicotinell og Nicorette. Et paradoks er at i både ovennevnte artikkel og den Bent Høie er frontfigur i om nøytrale røyk- og snuspakker, reklamerer for nettopp disse nikotinproduktene inne i selve artikkelen. Det lukter svidd lobby lang vei her. Forskningsleder ved Fokehelseinstituttet, Karl Erik Lund, har over 25 års erfaring innen forskning på nikotin- og tobakksforbruk og det er vel også en av hovedgrunnene til at han nå er der han er. Han har vist initiativ til å tenke utenfor boksen og i så måte også formidle et skadereduserende produkt kontra sigarettene. Det skrives også at han som aktivist for snus som middel mot røykestopp, er stikk i strid med WHO, EU og fem nordiske helsedirektører. Jeg gir stående applaus og trampeklapp til Karl Erik Lund som ser mulighetene av et skadereduserende middel i kampen om tobakk. Dette er noe av dere andre ikke kan ta kreditt for i det hele tatt. Det arbeidet han gjør er livreddende for mange! PS! Jeg ble røykfri på dagen ved en ren tilfeldighet takket være dampen.

Dette skriver Tone Bergli Joner selv på sin Facebookside i dag: I dag, 9. mars er jeg glad. Kronikken min står i Dagbladet! Den handler om at det er så mye billigere og raskere å forebygge kreft enn å reparere. Vi skal selvsagt gjøre begge deler, men det vil bli veldig mange flere ledige sykehussenger hvis vi kan unngå at neste generasjon barn og unge fristes til å bli prøve nikotinpreparater. Jo yngre, jo raskere blir du avhengig av nikotin. Raskere enn av kokain og heroin. Håper vi kan slippe de glamorøse e-sigarettene, stappfulle av nikotin, i matbutikkene. De vil vel gå som varmt hvetebrød til risikovillige unge.

Utdrag fra artikkelen: «Ulykker med nikotinvæske. Den flytende nikotinen i beholderne til e-sigarettene er høykonsentrert og svært giftig».

Tror du virkelig at det vil bli lov å selge dette over disk, Tone Bergli Joner? Er du klar over at en tyggegummi med 4 mg nikotin som de fleste har liggende i håndveska si er mye lettere å få tak i enn det du beskriver her? Det er fullt mulig for et lite barn å snike en barnehånd ned i veska til mor/ far og få tak i en. Hva skjer da tror du? Dette selges fullt lovlig over disk i både butikker, apotek, kiosker og bensinstasjoner. Dette barnet ville antagelig fått en veldig ubehagelig opplevelse som det hadde husket i lang tid fremover, men du beskriver at det som kommer for salg omtrent er en dødelig dose. Hadde nikotinvæsken vi damper vært så giftig som beskrevet her, ville absolutt ALLE nikotinpreparater vært forbudt og legemiddelindustrien hadde gått i et enormt underskudd. Og det skjer ikke. For nok en gang er det de jævla penga det handler om. Har du noen gang spist en aubergine, tomat, papaya eller paprika? Da har du spist nikotin! Skal vi da forby å selge disse produktene for å forebygge nikotinavhengighet eller gjøre det om til legemiddel og selge det på apoteket? Jo yngre man er, desto lettere å bli avhengig- prinsippet? Det kunne jo hende noen overspiste seg på  papaya eller tomater…….

Blir jeg avhengig av nikotin dersom jeg spiser papaya?

Blir jeg avhengig av nikotin dersom jeg spiser papaya?

Utdrag fra artikkelen: «Fylle dem med dop? De kan bli en innfallsport til narkotiske stoffer. Det blir vanskelig å kontrollere at brukerne ikke fyller ampullene til e-sigarettene med dop».

Hvilket århundre er denne artikkelforfatteren fra? Hvis noen ønsker å bruke dop, kan det skaffes på hvert eneste gatehjørne men dop i tobakk nevnes ikke med ett eneste ord. De som misbruker narkotika finner alltid en utvei uansett hvordan du vrir og vrenger på det. Det rulles inn i tobakk og røykes; både hasj, metamfetamin, kokain og heroin. Tomme brusflasker brukes til å lage vannbonger og røykes på. Å dra inn dette i debatten om e- sigarettene er vel å dra den litt langt. De som absolutt ønsker å bruke narkotika vil alltid finne en metode. Dessverre, men sånn er realiteten og dette er ikke noe som burde assosieres som en mulig fare ved bruk av e- sigaretter. Da må det forbys veldig mye annet også. Du skyter deg selv i foten her. Ikke har du kontroll på røykerne heller og hva de driver med og putter i tobakken sin.

Men altså, jeg har rett til fri tanke og et fritt liv. Hvert fjerde år er det Storingsvalg og vi kan velge hvem vi vil ha som skal styre landet vårt. Men hva er vitsen? Vi er et ikke- EU land, men allikevel skal ALT innom EU`s direktiver først. Hvorfor det? Jeg fulgte folkeavstemningen og stemte selv et rungende NEI. Hvorfor i all verden skal vi velge noen av dere? Dere lyver, bedrar, svartmaler og lukker øret for Ola Nordmann når han har noe han vil si. Jeg har aldri sett så mistroisk på noen enn dere politikere. Dere tilbyr oss ingen fri fremtid; dere tilbyr oss en mur av regler, skatter og avgifter. Så er det opp til oss å prøve å resonnere oss frem til hvem av dere som er billigst. Det er et eneste stort sirkus på Stortinget, men heldigvis for oss dukker Arnardo og Merano opp et par ganger i året og faktisk gir oss litt valuta for penga med et forrykende show. Det kan ikke sies om dere! Vi har sluttet å tro på spill for galleriet. Lenke til Stortinget under:

EU vil ha avgift på e-sigaretter

Vi dampere kjemper ikke for rettighetene til å dampe inne på offentlige steder eller til fri flyt. Vi er for en regulering, men i en slik form at vi forbrukere faktisk burde få lov å bli innlemmet i dette som faktisk har kunnskap. Norsk Dampselskap og Karl Erik Lund, som er fagmann på området,  har utrolig mye kunnskap, informasjon og fakta om akkurat dette. Det hadde vært flott om de kunne blitt innlemmet i utformingen av denne reguleringen. Dette ville vært forebyggende helsearbeid og vi snakker samlet folkehelse. Dessuten skulle jeg også ønske at landets politikere tok seg tid til å både lese og høre alle de flotte historiene om røykeslutt ved hjelp av nettopp dampen!

Norsk Dampselskap- for deg som søker fakta, kunnskap og informasjon om e- sigaretter

 

 

 

Et paradoks; e-sigaretter vs sigaretter

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Noen ganger er jeg i tvil om at vårt lands politikere bryr seg om generell folkehelse i det hele tatt. Spesielt når det kommer til røyking. Røyking dreper og er svært helseskadelig. Dette er noe alle vet. Sigarettrøyk tar flere tusen liv hvert eneste år, men det er fullt lovlig. Det er altså lov å kjøpe sin egen tidlige død. Men er det ikke da et paradoks at vi ikke skal få kjøpe oss noen ekstra år å leve? Hvorfor får vi ikke velge dette selv? Dreier ikke folkehelse seg om å fremme helse og å holde folk mest mulig friske til enhver tid? Nettopp for å spare samfunnet for skyhøye utgifter ved sykehusinnleggelser, dyre behandlinger og å holde sykehuskøene nede? Eller har jeg misforstått noe?

advarsel, kunnskap

Nei, jeg tror ikke jeg har misforstått så mye. For det bunner ene og alene i tapte inntekter på skatter og avgifter som håves inn via tobakksindustrien dersom e- sigaretter hadde blitt spart for å bli innlemmet i EU`s tobakksdirektiv. Vi snakker milliarder av tapte kroner til Staten. Men gjør det noe da når man ser hvor mange milliarder som vil bli spart inn på generelt folkehelsegrunnlag? Jeg må si rett ut at jeg er drittlei av politikere som dilter i ræva på andre og som ikke gidder å sette seg inn i hva e- sigaretter faktisk er og hva det kan bety for en samlet folkehelse. Tror de at de vet nok ved å lese et par forskningsrapporter som veier både for og i mot? DAMP REDDER LIV!

Eksempel på effektiv e- sigarett (damper)

Eksempel på effektiv e- sigarett (damper)

Det oser lobbyvirksomhet lang vei her. Ingen ser ut til å bry seg om noe annet enn det som ramler inn i pengesekken. Men ikke pengesekken til Ola Nordmann. Vi snakker om pengesekken til de som sitter på sin høye hest og svinger pisken. Våre folkevalgte. Av og til skjønner jeg ikke engang hvorfor vi har valg. Det er ingen stortingsvalgte som bryr seg om oss «vanlige» folk allikevel for vi blir ikke hørt (sist vi ble hørt var vel da det var folkeavstemning ang EU hvilket begynner å bli noen år siden). De vil kun ha vår stemme slik at de kan loppe oss for penger uansett hvilken vei du vrir hodet. Slik er det også innen legemiddelindustrien. De er livredde for å miste sine trofaste sponsorer dersom e- sigaretter blir lovlig slik den er i dag. Da vil de miste utrolig mange sponsede kroner til dampen i stedet som ikke kan klassifiseres som et legemiddel.

Hvor mange har ikke mislykkes i forsøk på å stumpe røyken med disse produktene?

Hvor mange har ikke mislykkes i forsøk på å stumpe røyken med disse produktene?

En annen ting å tenke på er at dere faktisk legger ned arbeidsplasser og sørger for at ledigheten ok en gang øker. Det er nemlig en del mennesker som vil miste levebrødet sitt på grunn av dette. Det er slike folk vi dampere er avhengige av for at vi skal få brukervennlig og sikkert utstyr. Dette er folk som vet hva de driver med og er kyndige innen «faget» sitt. Sikkerhet er nemlig viktig for oss forbrukere og dette er noe vi tar alvorlig. Vi snakker om spesialisert kunnskap innen damp. Denne kunnskapen har hverken dere politikere eller tobakksindustrien. Dere har nemlig kunnskap om hvordan dere sakte men sikkert lar oss ta livet av oss selv uten å gi oss reelle muligheter til å forhindre det. Slutt å syt om at små bedrifter ikke overlever. Det er nemlig dere politikere som kverker den muligheten for dem når det kommer til kjernen med alle deres direktiver. Dere regulerer rett og slett alt ihjel.

I Norge i dag er det vel (helt uoffisielt) registrert ca 50 000 brukere av e- sigaretter (dampere), men mørketallene er mange og stadig flere får opp øynene for dette. Dette er røykere som i mange år har slitt med å bli røykfrie og har prøvd alt legemiddelindustrien har å tilby, til blodpris, men ikke lykkes. Er det ikke da et paradoks at så godt som 90% av disse storrøykerne klarer å slutte ved hjelp av effektivt utstyr som vi har tilgang til pr. dags dato og at det nå ligger forslag på trappa om å fjerne det? Ikke fjerne det helt, men å kun tilby produkter som er så lite effektive at folk heller vil gå tilbake til sigarettene igjen? Det vil bli regulert til døden. Et annet paradoks er også utseende og utformingen til disse e- sigarettene som blir foreslått. De skal nesten se ut som en sigarett og skal i tillegg være bruk og kast??? Er det så miljøvennlig da? Et annet spørsmål som dukker opp hos meg er hvem som skal lage og distribuere e- juice. Er det tobakksindustrien som vil få denne æren også? Vil den bli brun og smake dritt slik at det blir veldig lite fristende, men samtidig gjøre at det er de eneste produktene vi får tak på? Hvordan tenker dere at sammensetningen av de forskjellige stoffene i e- juicen skal være? Gir dere oss kun ett alternativ som en standard? Da bommer dere i såfall grovt! Jeg vemmes av norsk politikk når det gjelder folkehelsen til Ola Nordmann. Det er nemlig ingen som vil vårt beste hele veien. En skulle tro at dette var i absolutt alles interesse?

Cigalike- veldig lite effektiv. Smurfpastiller funker antakelig like bra.

Cigalike- veldig lite effektiv. Smurfpastiller funker antakelig like bra.

Jeg spør igjen; hva skal dere politikere ha betalt for mitt liv og hvordan skal dere legge tilrette for at jeg kan leve 10 år ekstra når jeg frivillig sluttet å røyke ved ren tilfeldighet? Må jeg betale avgifter og skatter på lik linje som da jeg røykte tobakk? For det er faktisk IKKE ET ENESTE GRAM TOBAKK i min e- sigarett (damper). Hvorfor ber dere meg da om å betale for noe jeg ikke bruker eller tar livet av meg selv med? Dere sier at dere må bruke «føre var»- prinsippet, men er dere helt blinde og komplette idioter hele gjengen? Er det ingen av dere som leser forskningsrapporter eller deltar i arbeidet med å fremme folkehelse? Kan dere fremmedord som vegetabilsk glyserin (VG) og monopropylenglykol (PG)? Det hadde vært flott med en offentlig uttalelse fra dere på dette området hvor dere kunne sett oss i øynene og gitt oss saklige grunner til argumentene deres. Hvorfor skal dere regulere dette så strengt og hvorfor innlemmer dere e- sigaretter i tobakksloven? Det er kun dere politikere som vil ha nytte av dette i form av oppfylling i statskassa. Vi forbrukere tjener ikke noe som helst, kanskje vil noen av oss tape slaget også. Kan vi da skylde på dere? Tar dere den støyten? Møt oss og hør oss på vårt eget territorium.

damp

Jeg legger til slutt ved en link som er litt over et år gammel, men fortsatt like aktuell:

Skal røykerne måtte risikere livet for nikotindose?

 

Kampen om dampen fortsetter

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kampen om dampen (e- sigaretter) foregår for fullt i media om dagen. Omtrent annenhver dag kan vi lese både artikler og kronikker som er motstridende til hverandre. Ikke rart man blir forvirret! De to siste kronikkene jeg leste (VG) var to helt motstridende til hverandre hvor den ene kronikkforfatteren, lege Preben Aavitsland, hardnakket påstår at damp/ e- sigaretter ikke hjelper mot røykeslutt, men derimot gjør at man røyker i tillegg til å dampe. Dagen etter kom det en ny kronikk fra SIRUS (innlemmet i Folkehelseinstituttet), forskningsleder Karl Erik Lund, om at damp/ e- sigaretter er et effektivt hjelpemiddel mot røykeavvenning eller røykeslutt. Jeg velger å la lyset fra lommelykta mi skinne på sistnevnte. Hvorfor? Fordi han snakker sant!

Selv har jeg vært en røyker i 29 år!Jeg prøvesmakte min første sigarett da jeg kun var 10 år gammel og fra jeg var 11 ble det mer og mer. Året 2009 gjorde jeg mitt første forsøk på å stumpe røyken; ikke fordi jeg ville, men jeg inngikk et veddemål med en kollega. Utveien min ble nikotintyggegummi av begge typer, både nicotinell og nicorette 2 mg. Til slutt gikk det kun i nicorette med originalsmak. Jeg holdt ut i 8 måneder, men det kostet meg tre kroner på tanngarden min til den nette sum av ca 18 000 kroner og veien tilbake til sigarettene ble veldig kort! Hvem vil gå rundt tannløs i en alder av 33 år? Det var ingenting i veien med tennene mine fra før og jeg har en helt normal og sunn tannhelse, men tyggegummien ødela faktisk tennene mine. Helt uten forvarsel. Den ene tanna knakk etter den andre. Hvor sender jeg regningen? Til McNeill som er legemiddelfirmaet bak? Jeg tviler sterkt på at de i de minste er interessert i å høre om min helse fremfor å håve inn store penger.

I et nytt forsøk på røykeslutt høsten 2015 oppsøkte jeg legen min for råd og samtale. Gjett hva jeg endte opp med? Champix! Jeg ga også klar beskjed om at dette var jeg skeptisk til og var sterk motstander av. Jeg spurte og gravde om plaster, hypnose etc, men jeg fikk altså en resept på Champix. Den ligger til dags dato uavhentet på apoteket og der skal den ligge! En ting er å ødelegge helsen sin med sigaretter, men en annen ting er å gamble med en brå død! Bivirkningsprofilen på Champix er så horribel at jeg ikke engang klarer å fatte at noen vil bruke det, men dette er min personlige mening.

Så litt tilbake om de siste dagers lesing i de største nettavisene; damping! Etter legebesøket mitt i oktober 2015, ble jeg introdusert for damp/ e- sigaretter av en god kamerat som har dampet en stund. Siden jeg takket nei til Champix og aldri hentet den ut, ble det igjen ny runddans med nicorette 4 mg. Altså den sterkeste. Dette holdt jeg ut i 14 dager og jeg hadde sår og blemmer i munnen etter all tyggingen og jeg holdt på å bli sprø. Alt jeg ville var å stagge røyksuget. I midten av november ble jeg eier av mitt første dampsett/ e- siageretter av typen som ser nærmest ut som en penn, ikke en sigarett. Nikotinstyrken var til å begynne med 12 mg, men trappet ned til 6 mg eter bare to uker. Jeg fikk god hjelp til å finne frem til mitt ønske av utseende og også daværende behov. Det tok ikke mange ukene før kroppen min sa at dette var ikke bra nok for å holde det verste suget borte. Kroppen ville ha litt mer og jeg kjøpte nytt utstyr som leverte litt mer. Nok en gang med god hjelp fra kameraten min. Jeg har ikke sett meg tilbake siden og ikke tatt ett eneste trekk av en sigarett! Ikke bare ble økonomien bedre, men jammen meg helsa også! Bedre kondis, drastisk kutt i astmamedisiner og ikke minst bedre humør 🙂

bildet er hentet fra google

Når jeg leser kronikken til Preben Aavitsland om at damp/ e- sigaretter fører til mer røyking så undrer jeg meg hvor de gravde opp han fra? Under Grand Canyon? Han må ihvertfall være gravd opp fra langt faenivold kun for å fyre oppunder! Det er mye forskning som ligger oppe i dagens lys som taler i stikk motsatt retning enn hva Aavitsland gjør (linker nederst i innlegget). Damp/ e- sigaretter er omtrent 95 % mindre skadelig enn tradisjonelle sigaretter og det er pr. dags dato ingen som har sagt at damp/ e- sigaretter er helt ufarlige. Men altså, 95 % mindre helseskadelig? Tenk litt over hva dette vil gjøre for den samlede folkehelsen og litt på hva Staten vil spare i røykerelaterte sykdommer årlig! Vi snakker milliardbeløp hvert år. Samtidig skriker helsevesenet etter penger og manglende ressurser. Jeg aner et lite håp, men da kan ikke dette reguleres ihjel slik som foreslått. Du kan lese Regjeringens høringsnotat med svar her på 69 sider:

Forslag til endringer i tobaksskadeloven

Regjeringen foreslår så store innstramninger på damp/ e- sigaretter at det vil bli lite attraktivt for røykerne å bytte til et mindre skadelig produkt. De vil at det skal ligne på sigaretter, være maks kapasitet på 2 ml tank, restriksjoner på smak og kjøp av maks 10 ml nikotinholdig e- væske. For det første er vel noe av poenget med røykeslutt at det ikke lenger skal se ut som man røyker? Å kun ha en tank som rommer 2 ml vil bety for de fleste som damper at de må fylle på flere ganger daglig. Når det gjelder smak er nettopp poenget med damp/ e- sigaretter at de ikke skal smake tobakk. Det er en del som tror at de må ha en smak som ligner på tobakk når de slutter å røyke. Selv jeg trodde det, men jeg tok skammelig feil. De fleste som prøver det går veldig raskt over til frukt, menthol, søtt, lakris etc. Her er det også enda en bonus å hente for søtmomsene; mange har kuttet ned på godis og kaker fordi dampen/ e- sigarettene med smak tilfredsstiller også dette behovet.

Å gjøre dette lett tilgjengelig for allerede eksisterende storrøykere vil være en så stor samlet helsegevinst for samfunnet at det aldri har sett maken. I Norge har vi vinmonopol som selger alkohol, alt fra sterkøl til sprit. Her er det klare aldersgrenser og restriksjoner for markedsføring av produktene, men vi vet alle at det eksisterer og benytter oss av det i aller største grad. Vil det ikke være være gunstig for alle de som vil slutte å røyke å kunne ha et lignende alternativ? Spesialbutikker med lisens til å selge sikkert og godkjent dampeutstyr? Det eksisterer allerede småbedrifter som har spesialisert seg på dette feltet nettopp for å kunne gi oss trygge produkter. La de overleve og la de fortsette å dele den kunnskapen de har. De er gull verdt for oss forbrukere og vi trenger dem, og ikke bedrevitere som tror det vet alt! Jeg er helt for at det skal være aldersgrense og reguleringer for vår egen sikkerhet, men ikke på bekostning av at vi skal gå tilbake til tradisjonelle sigaretter igjen. Det kaller jeg en skikkelig skivebom!

En annen ting som også er foreslått er å pålegge dette så effektive virkemiddelet mot røykeslutt med like skatter og avgifter som tobakk. Det finnes ingen bestanddel i damp/ e- sigaretter utenom nikotin som kan sammenlignes med tobakk. Vi har faktisk spart oss for over 4000 skadelige kjemikalier ved å benytte oss av damp/ e- sigaretter kontra tradisjonelle sigaretter. Dette er et soleklart skadereduserende alternativ til tobakk som det absolutt er verdt å satse på!

bildet er hentet fra google

Vi kommer aldri til å oppnå et tobakksfritt land så lenge vi har så snevre og stramme reguleringer at det ikke gir rom for litt dagslys. Jeg skulle inderlig ønske at vi forbrukere av damp/ e- sigaretter ble tatt mer med i betraktningen når slike forslag ligger på trappa. Nå er jeg veldig redd for at veien tilbake til sigarettene blir veldig kort dersom forslaget nå går igjennom. Ikke bare for meg, men mange tusen andre som også står i fare for å mist et så effektivt nytelsesmiddel som det er i dagens form. Ja, det er et nytelsesmiddel. Dersom forslaget går igjennom i mai uten noen form for regulering i nåværende formulering, er jeg stygt redd for at det vil åpne seg et helsvart marked med utrygge produkter og useriøs og utrygg netthandel. Vi vet hva vi har og kan få, men vi vet ikke hva som åpner seg opp på den andre siden dersom dette går igjennom. Noe å tenke på? Jeg legger til slutt ved noen lenker som kan være interessante for alle og enhver.

Debatt på Dagsnytt 18 i går (spol til ca 20 minutter i sendingen)

Hvilken betydning har elektroniske sigaretter? SIRUS

Litt om Karl Erik Lund

NDS- Norsk Dampselskap

E- sigaretter er et bedre alternativ

Ecigarette research by Dr Farsalinos

Kom gjerne med din egen historie enten det er solskinn eller der sola ikke skinner 😉

vape on minion

 

 

 

 

 

Min Besseggen- tur 2015

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Min mann og jeg booket oss inn på Bergo leiligheter på Beitostølen i helgen 25- 27 september med godt mot og is i magen om å gå Besseggen for første gang. Ingen av oss har gått den før. Her har du min historie fortalt med egne ord og hvilke følelser som ble satt i sving. For følelser var det, og ikke så rent lite heller!

Vi våknet tidlig lørdag morgen og kom oss avgårde som planlagt kl 08:30 fordi vi skulle rekke den første båten som går fra Gjendesheim til Memurubu kl 09:30.  Sånn ble det ikke. Det var visst et kølapp- system på den båten og det viste seg at alle avgangene før 11:45 var fulle. Det var bare å smøre seg med tålmodighet og å sette seg og vente med litt kakao og kaffe.

Endelig kom båten! Vi gikk om bord og var selvfølgelig spente. Alle hadde jo sagt at dette var en flott tur 🙂 Værmeldingen denne dagen lovet også bra; strålende sol og ikke så mye vind.  Jeg tror samtlige værmeldere over hele landet hadde tatt fri akkurat den dagen. Noe sol ble det og det var helt nydelig, men vinden blåste i så kraftige kast at man måtte passe på så man ikke ramlet overende noen ganger (kommer mer om det lenger ned).

Endelig trygt i havn på Memurubu går vi i land og en spektakulær natur møter oss. Høsten viser seg i praktfulle farger fra alle kanter og vi begynner på turen oppover. Og den gikk oppover og oppover. Skal si det ble en del korte stopp bare på den første stigningen. Av med litt klær for svetten haglet lenge før vi var halvveis. Da begynte vi å få bange anelser om hva som ventet oss. Kunne det bli verre?

En hvil på første etappe

En hvil på første etappe

Etter mye om og men så kom vi oss opp første kneika og utsikten vi møtte var helt enorm. Dette er norsk natur på sitt aller beste! Vi stoppet opp bare for å nyte det vakre skue som var rundt oss og fikk selvfølgelig tatt noen bilder, men det er ingen bilder i verden som kan måle seg med det du ser i virkeligheten.

Spektakulær utsikt

Spektakulær utsikt

Etter å ha nådd den første toppen var det relativt greit terreng et stykke videre før det gikk nedover igjen. Heldigvis gikk det to veier ned det fjellet; hvis ikke hadde jeg snudd på flekken. Skal nevnes at jeg har ekstrem høydeskrekk og går ikke opp på en gardintrapp engang! Vel nede fant vi litt le langs en fjellvegg ved et vann hvor vi tok en rast med litt å spise og en kakao og kaffekopp. Det var helt nydelig.

Her ser vi mot henget vi skal opp

Her ser vi mot henget vi skal opp

Så var det bare å ta beina fatt og traske videre så vi nådde målet før det ble mørkt. Det sies at man bør beregne 6- 8 timer på denne turen, så det går en hel dag. Terrenget gikk oppover igjen før det gikk ned enda en gang og NÅ så vi ryggen på selve eggen. Det knøt seg i magen min og jeg kjente jeg ble uvel. Jeg husker jeg tenkte; skal vi opp der? Ikke faen! Det tør jeg ikke.

Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte bare fortsette for det gikk ikke noen båt tilbake denne ettermiddagen.  Terrenget ble nå mer utfordrende og steinete. Det var mer krevende å gå og vi hadde begge med ryggsekk. Vi nærmet oss bunnen av eggen og klatringen opp. Jeg ble kvalm, begynte å skjelve og svette. Så kom vi i prat med to veldig hyggelige nordlendinger. De kom med noen oppmuntrende ord underveis og heiet på meg. Dette skulle jeg klare!

Nydelig natur

Nydelig natur

De gikk før oss mot henget og begynte stigningen mens vi ventet litt. Så begynte vi å gå. Jeg ser en utstrakt hånd høyt i været midt oppå en fjellhylle etterfulgt av et høyt seiersrop. Det var nordlendingen som heiet på meg! Tenk at han hadde tro på meg og at jeg skulle klare det! Det gjorde noe med selvfølelsen min der og da. Han ga meg litt mot. Og det trengte jeg!

Jeg gikk først.  Jeg hadde kikket en stund på de foran oss og visste hva jeg måtte gjøre. Kvalmen kom i bølger, svetten rant. Jeg hadde lyst til å grine og kom med så mange rare lyder at jeg nesten ble skremt av de selv……. På det smaleste henget er det ca 2 meter bredt og det går rett opp. Der ble jeg sittende en stund og syntes synd på meg selv. Tårene presset på og magen vrengte seg. Jeg hadde spysmak i munnen. Hver eneste celle i hele kroppen stod i helspenn. Jeg satt som frosset av redsel for å falle ned. Bliket var festet rett inn i fjellveggen. Vinden kom i kraftige kast fra venstre og det gjorde ikke situasjonen noe bedre. Mannen min stod rett bak meg og sa trøstende og oppløftende ord til meg. Han sa; ta den tiden du trenger. Jeg står her og venter til du er klar.

Sjekk fargen på vannet

Sjekk fargen på vannet

Vinden løyet litt og jeg samlet alt mot jeg eide og tok skrittet opp. Jeg måtte videre. Jeg kom litt lenger opp før jeg måtte stoppe igjen. Redselen tok meg på nytt. Nok en gang hadde jeg en støttende mann bak meg og som oppmuntret meg til å gå videre. Etter å ha kommet fordi disse to «hengene» på det smaleste ble det bredere, men resten var ren fjellklatring. Hele kroppen jobber for å komme seg på toppen. Da vi nådde toppen kom min mann rett bak meg og sa; du klarte det! Jeg er kjempestolt av deg! Tårene trillet og hulkene kom støtvis. Jeg klarte det!!!

Jeg er endelig på toppen

Jeg er endelig på toppen

Mannen min på toppen

Mannen min på toppen

Da vi var på det vi trodde var toppen, ble vi veldig skuffa. Rett foran oss var det enda en høyde vi skulle opp. Stein og fjell, fjell og stein. Det er veldig slitsomt å gå på stein. Spesielt når de er bevegelige og ikke sitter fast i bakken. Enda to topper til måtte vi opp før vi endelig nådde selveste toppen! Vi planla en rast med litt mat. En sånn tur krever noen kalorier og det er viktig med påfyll. Det tok litt tid før vi fant et sted å raste. Det var overskyet og vinden ulte rundt oss. Så gikk jeg rett på snørra. Lissene på den ene skoen hektet seg i «hektene» på den andre skoen og jeg lå langflat. To ganger gjorde jeg det, rett etter hverandre. Så sikkert dritsmart ut! Knærne og håndflatene fikk litt medfart, men ellers gikk det heldigvis bra!

Vi fant en liten varde å raste bak og åpent termosen med godt mot. Varme pølser skulle smake nå (vi hadde med pølser på termos). Varme? Pisslunka pølser og iskalde pølsebrød var ikke en veldig heldig kombo akkurat nå. Den rasten ble veldig kort. Det var kaldt og vi måtte holde varmen så det var bare å begynne traskingen igjen. Vi ville frem før det ble mørkt og vi var slitne. Det verket godt i beina etter det steinete terrenget.

Nå kunne vi se at det begynte å gå nedover og nedover betydde at det nå nærmet seg målet. Trodde vi. Nå måtte vi klatre nedover. Lenge. Kroppen fikk virkelig kjørt seg på snirklete smale stier med delvis bevegelige steiner. Vi holdt på å snuble utallige ganger begge to og den ene uffet og akket verre enn den andre. Dette var vondt. Fryktelig vondt. Veien ned var forferdelig. Vi klamret oss fast i fjellvegger og jeg måtte sette meg ned på rompa flere ganger for å komme meg ned.  Turen ned var en stor belastning og det er ikke gøy å være så sliten at man blir kvalm.

Etter å ha kommet ned ett fjell, flatet det litt ut igjen og det var deilig å kunne gå og å sette opp tempoet litt. Men jammen kom det enda en fjellvegg vi måtte forsere nedover. Akk kjære vene, skulle denne turen aldri ta slutt? Joda, den tok slutt til slutt.

På denne turen brukte vi 7,5 timer med mange korte stopp og en litt lengre stopp (ca 20 min).  Vi var slitne, drittlei og det verket i hele kroppen da vi endelig kunne sette oss i bilen. Mannen min var iskald, jeg svettet. Ingen av oss visste om vi skulle le eller grine. Bilturen tilbake til Beitostølen var stille. Nå gledet vi oss til en varm dusj og en kald øl.

Vi dusjet, åpnet hver vår øl og sovnet kl 21:30! Om vi fikk drukket den ølen? Det kan du lure på!

Dette var første og siste gang jeg tok denne turen! Naturen er vakker og spektakulær, ja, men kun så lenge du klarer å fokusere på den. Det er ikke gøy lenger når alt blir et slit. Har du høydeskrekk og planlegger denne turen? Da anbefaler jeg å gå den bratte veien OPP og ikke ned! Men det er jævlig! Jeg sitter igjen med mange blandede følelser etter denne turen, men mest av alt stolthet over at jeg klarte det!

Digital forbannelse

Digitale verktøy har kommet for å bli, ingen tvil om det. Mobiltelefon, nettbrett, super- pc`er og you name it. Dagens samfunn har ingen mulighet til å overleve uten fordi vi selv har gjort oss avhengige. Selv om vi ikke bruker disse verktøyene til enhver tid, skal alt loggføres, det skal skrives rapporter osv. I og for seg greit nok, men det jeg vil belyse her er ikke digitale verktøy i jobbsammenheng ( mens man er på jobb vel å merke). Jeg ønsker å belyse hvordan vi har gjort oss til slaver av disse og da spesielt mobiltelefonen.

Det virker ikke som det finnes noen begrensninger for hvor de blir tatt i bruk eller hvor mye. En skulle da tro at man kunne gå ut en kveld og spise en hyggelig middag på restaurant og at telefonen kunne ligge igjen hjemme? Nei, sånn er det ikke. Den er med oss uansett hvor vi ferdes, enten det er privat eller i andre sammenhenger. Sist jeg fylte diesel på bilen satt det to damer på en benk utenfor og begge var dypt begravd i hver sin telefon. For ikke å nevne da vi var ute og spiste pizza sist. Da satt det et kjærestepar med hver sin mobil hvorav den ene spilte av en video med høy og forstyrrende lyd og de snakket ikke engang sammen. Kan ikke folk sosialisere seg og interagere med hverandre personlig lenger?

Det er helt utrolig hvor mye tid som går tapt av å sitte med denne dingsen hele dagen og kvelden og man går glipp av det som skjer akkurat der og da. Det er skremmende å se at foreldre som er ute på lekeplassen med barna sine er mer opptatt av hva som skjer på Facebook enn faktisk å engasjere seg i sitt eget barn. Har verden blitt et sånt sted hvor man setter mobiltelefonen høyere enn sin egen kjernefamilie? Er den viktigere? Det kan virke sånn og jeg er faktisk bekymret. Genuint bekymret.

Gjør et forsøk med deg selv og din egen familie hvor man legger tilside telefonen over en viss periode og se hva du faktisk går glipp av. Verden går ikke under om man faktisk klarer å finne av- knappen på telefonen og ingen tar skade av å være totalt offline på fritiden. Det er faktisk sunt! Avhengigheten av mobiltelefonen har også vært med på å bidra til flere samlivsbrudd fordi man ikke lenger bruker tid på hverandre. Kommunikasjonen stopper opp og man skylder gjerne på at følelsene ikke er tilstede lenger. Men skjer slikt plutselig? Nei, slikt tar tid og hvis alle kan gå litt inn i seg selv så ser man at dette faktisk stemmer.

En ting er når man er avhengig av mobilen i jobbsammenheng, men når man kommer hjem burde man skru av jobbmodus. Hvis man har en jobb fra 08:00- 16:00 har man en fastsatt tid å være på jobb. Dersom man ikke har avtalt noe utenom dette og heller ikke får ekstra betalt for det, synes jeg ikke det er riktig å være tilgjengelig til enhver tid. Det er rett og slett feil! E- poster og andre telefoner kan vente til neste arbeidsdag dersom ikke annet er avtalt på forhånd. At noen jobber både på jobb og en del hjemme er med på å skape dårlige familieforhold. Dersom det er helt nødvendig kan man heller snakke ut åpent om det og kun la det skje innimellom. Dette gjelder også i ferien. Har man ferie, så skru av jobbtelefonen. Det er en grunn til at det heter ferie.

Selv bare det å gå på toalettet uten mobil er for mange nesten umulig. Hva i all verden har en mobil å gjøre der inne? Akkurat som om det ikke var nok bakterier på den fra før, men allikevel skal den på død og liv inn der. Jeg blir egentlig helt matt. Hva skjedde med å lese avisen, lese en bok eller løse et kryssord mens man gjorde sitt fornødne? Det koster så lite å bare legge den vekk om bare for noen timer hver dag. Det er overhodet ikke umulig, men man må bare ville det.

Noen har innført at mobilen skal legges vekk i visse tidsrom i løpet av dagen. Det er et sted å begynne ihvertfall. En mobiltelefon har overhodet ingenting ved middagsbordet å gjøre, men mange har den tilgjengelig. Er det så vanskelig å sette den på lydløs under et felles måltid? Dersom den ringer så la den ringe og ring opp igjen etterpå. Familien er faktisk viktigere akkurat der og da og hva du gjør vil også barna plukke opp.

Mobilen er en digital forbannelse. Den er med oss overalt og er rett og slett en tidstyv som stjeler tiden vår med hverandre. Verdifull tid. Den er med oss på skolen, på jobb, på kino, på restaurant, på tur, på trening, på toalettet, i senga osv. Det finnes en app for alt som folk gjør seg avhengige av, men trenger man dem? Har man behov for å analysere søvnen sin? Er det viktigere å spille på telefonen i senga enn å være intim med den andre parten? Smaker e- postene bedre enn dagens middag? Kan man ikke lenger gjøre noe uten å ha med mobilen?

Det er skremmende slik dette har utviklet seg. Vi kommer til å sitte igjen som en gjeng med imbesille idioter som ikke lenger vet hvordan man snakker med hverandre ansikt til ansikt dersom ingenting skjer. Men dette må selvsagt være opp til hver enkelt. Jeg har selv gjort det meste av det jeg nevner bortsett fra å ta jobbtelefoner på ferie, men jeg bestemte meg for ca 2 måneder siden å kutte drastisk ned. Jeg bestemte meg for å kun bruke telefonen når jeg er alene slik at jeg får med meg det som skjer rundt her og nå. Det er ikke så vanskelig. Prøv selv og se da vel!