Stikkord

, , , , , , ,


Hva kjennetegner egentlig god kvalitet på barne- tv? Som 3- barnsmor har jeg jo fått med meg ett og annet gjennom årenes programmer som sendes for barn og jeg synes det er mye dårlig ute og går. Spesielt de som er norskproduserte. Når jeg snakker om dårlig kvalitet så mener jeg innhold og hva som er hele meningen bak det. Vi må faktisk kjøpe rettigheter på en del serier/ programmer fra utlandet for å få barne- tv med godt innhold og pedagogikk og det er veldig synd. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 70- tallet hvor norsk barne- tv inneholdt både god underholdning og et godt pedagogisk innhold uten å være overdrivende.

bilde fra google

bilde fra google

Ta f.eks episodene med Teodor og onkel Lauritz som gikk på barne- tv på 70- tallet. Her ble det tatt opp temaer som faktisk er aktuelle for barn og det ble vist flere eksempler på hvordan ting fungerte og ble forklart på en ordentlig måte av onkel Lauritz. Språket som ble brukt var rettet mot barn slik at alle forsto. Så hadde vi jo også barne- tv med Vibeke Sæther som hadde programmet Lekestue (selv om dette er hentet fra et britisk konsept).  I dette prgrammet fikk barna et godt innblikk i de voksnes verden og hver episode hadde et eget tema.

bilde fra google

bilde fra google

Vi har jo også vår kjente og kjære julekalender som ble vist for første gang på tv i 1979 med Henki Kolstad i spissen. Her lærte barna seg om julen og hva vi faktisk gjør i julen; baker kaker, pynter huset, hjelper hverandre i en travel tid og ikke minst barnas rettigheter gjennom Jon Blund. Rettighetene som ble lest opp var sitater fra FN´s internasjonale charter. Dette er viktig læringsmateriell som barna har nytte av og kan ta med seg inn i livet som voksen.

bilde fra google

bilde fra google

I 1979 kom det også et aktuelt program ment for litt større barn og ungdom (ca 10- 14 år) som het Halvsju. Programmet tok opp forskjellige temaer som var aktuelle for denne aldersgruppen og sendetiden var nesten en hel time! Det tok for seg blant annet pubertet, krangling, hvordan snakke med voksne om vanskelige ting osv. Programmet ble etterfulgt av Brødrene Dal og Pelle Parafins Bøljeband som forøvrig hade gjesteopptredener fra andre talentfulle spirer som fikk vise seg frem.

bilde fra google

bilde fra google

Så er det kanskje noen som også husker Trond Viggo Torgersen som fortalte oss om kroppen og hvordan den fungerer. Han fortalte med så god innsikt og på en så enkel måte at de alle forstod. Han gjorde oss også kjent med Flode og lærte barna viktigheten av å pusse tenner og hvorfor dette var så viktig. Barn trenger å høre slikt og de må ha det forklart på en god måte.

bilde fra google

bilde fra google

Så kan vi hoppe helt til 1985 hvor vi fikk Portveien 2 på sjermen med Eli Rygg og Jarl Goli (som senere ble overtatt av Terje Strømdahl). Her lærte barna om naturen, sosiale forhold, litt om mat og de fikk høre fortellinger. Alle disse seriene jeg har nevnt ovenfor her inneholder ekte mennesker som forteller og prater på en måte som barn forstår og det tror jeg er veldig viktig for barns læring. Men nå ser det ut til at alt skal animeres og forfalskes ned til ingenting.

bilde fra google

bilde fra google

Barn har lettere for å forholde seg til ekte mennesker for det er jo dette de er omringet av i hverdagen. Ikke animerte figurer uten mål og mening. Det sendes så utrolig mye barne- tv uten innhold og det ser ut til at det er lov å sende nesten hva som helst. Det eneste jeg ser har kommet tilbake fra da barne- tv hadde godt innhold, er den lille muldvarpen. Denne er riktignok animert og fra Tsjekkia, men har et innhold barn kan lære av på en fin måte.

bilde fra google

bilde fra google

Personlig tror jeg barn setter mere pris på noe de selv kan forholde seg til og situasjoner de kan kjenne seg igjen i. Slik blir det kanskje også enklere for oss voksne å forholde oss til spørsmålene som blir stilt av nysgjerrige hoder. Det er nok mye vanskeligere å forholde seg til voldsomme animerte episoder som Super Sonic, Pokémon etc. Jeg tror på at barn trenger å se noe ekte og i virkeligheten se hvordan ting fungerer. Det gir meg forhåpninger om at barn da vil bli bedre rustet til å møte virkeligheten når de blir litt eldre og selv ser sammenhengen i det hele. Norsk barne- tv har hatt en pedagogikk i de fleste programmer gjennom tidene, men hvis det er det i alle dagens programmer så er den vanskelig å forstå. Selv for voksne.

 

Reklamer