De aller fleste har sikkert fått med seg debatten om hvorvidt det skal investeres i å kjøpe inn kreftmedisiner som kan forlenge livet til de som er rammet. For bare noen dager siden ble det besluttet at disse medisinene ikke skulle tas i bruk da kostnadene ble vurdert for store i forhold til effekten det ville ha. Da undres jeg litt over hvordan noen kan sette prislapp på et menneskeliv på denne måten. Er vi ikke lenger like mye verdt som mennesker dersom vi blir syke og ville utfallet vært det samme dersom en politiker selv ble rammet av dette?

Som mennesker er vi like mye verd uansett om vi er syke eller friske og dersom det finnes medisiner som kan brukes så synes jeg vi bør gjøre det. Det er nok ganske mange som ville fått livet forlenget og kanskje også fått en bedre livskvalitet i livets siste fase, men dette er altså våre kjære politikere ikke enige i og jeg blir ikke klok. Det har til og med vært forhandlinger om å få disse spesielle medisinene til redusert pris, hele 50% avslag, men dette er heller ikke godt nok fordi prisen skal hemmeligholdes. Skal vi også da begynne å hemmeligholde sykdommene våre så vi kan oppnå status som likeverdige mennesker igjen? Blir vi friskere av det? Det snakkes om at det skal være rettferdighet og likeverd i den norske helsetjenesten i forhandlingene om prisen, men er det et likeverd når du ikke blir tatt hånd om på best mulig måte? Nei, det er ikke det. Det er diskriminerende og nedlatende.

Det er ingen som ønsker seg kreft eller andre sykdommer, men når vi har det helsevesenet vi har i Norge i dag så burde det være fullt mulig å ta seg av de syke og gi de den behandlingen de trenger. Vi er et rikt land, ingen tvil om det. Hvorfor er det da slik at vi kan øse og spy ut milliarder til andre land i stedet for å kunne gi disse syke menneskene livsviktige medisiner? Det sies at kostnadene blir for store, men de fleste er vel enige om at det bare er reinspikka bullshit. Hvorfor skal vi finansiere sykehus i Polen eller bygge opp Somalia igjen? Når vi har råd til dette så har vi jammen meg råd til kreftmedisiner også! Det virker som det eneste politikere tenker er penger og makt og det er sikkert riktig, men det er også vi som stemmer frem disse menneskene som skal lede landet vårt på gode måter. Dette er på langt nær en god måte å gjøre dette på og jeg er drittlei av løgner, brutte løfter, skattelette for de sterkeste etc. Hva med oss andre mennesker? Er vi mindre verdt enn politikere med makt?

Vi er bare mennesker alle sammen og da mener jeg at alle burde bli behandlet med respekt og likeverd, politiker eller ei. Jeg har nå lest i gjennom Soria Moria- erklæringen fra 2005, kapittel 9, som dreier seg om helse- og omsorg. Du kan selv lese den her:  http://no.wikisource.org/wiki/Soria_Moria-erklæringen/9

Når du så har lest den så kan du tenke over hvor mange av disse punktene som er overholdt og har trådt i kraft siden den gang. Jeg har ikke mye til overs for løgn, hverken privat eller offentlig. Men når det lyves i så store skalaer og når det gjelder menneskers liv, da blir jeg rystet. Min generelle oppfattelse er at vi kun er spillebrikker som kan flyttes både hit og dit uten at det skal få konsekvenser for de som bruker oss. Det er skremmende, nedlatende og diskriminerende. Jeg er ikke det mest engasjerte menneske hva politikk angår, men jeg er relativt engasjert når det gjelder helse og omsorg. Her er også en link som gir et lite innblikk i hvordan det er å være psykiatrisk pasient i Norge: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10944850

Vi er ikke spillebrikker som er til bruk og kast bare fordi noen ønsker det og selv får et bedre utbytte av det. Vi er mennesker som er avhengige av et godt og fulldekkende helsetilbud slik at alle kan få den samme og likeverdige hjelpen, men dette skjer ikke i praksis. Når skal vi begynne å finansiere og bygge opp våre egne sykehus hjemme i Norge FØR vi gjør det i utlandet? Er det veldig få av oss som ønsker at det skal være slik? Jeg tror ikke det. Mitt inntrykk er at helsevesenet her i Norge har for mange feil, mangler, svikt, avvik etc til at det kan overses. Helsekøene er uendelig lange, vi får ikke den hjelpen vi trenger innenfor trygge rammer og folk til og med dør i påvente av hjelp de ikke får. Problemet ligger heller ikke i pengene, for det har vi. Hvor går ellers alle avgiftene våre? Jeg er ikke interessert i å bygge opp Somalia igjen fremfor å trygge både mine barns fremtid såvel som min egen hva et trygt og godt helsevesen angår. Jeg betaler nok skatt og avgifter for å trygge min egen fremtid om jeg ikke skal trygge andre lands fremtid også. Dessuten øses det ut penger til å bygge lysbroer og kunsteriske skulpturer rundt om i landet. Er dette nødvendig eller kunne vi heller avsett de millionbeløpene til livsviktige medisiner?

Er det slik at det koster samfunnet mere penger å investere i livsnødvendige medisiner fremfor å la de gå på trygd i tja, la oss si 4 år? Dette er et regnestykke jeg ikke har sett fremlagt offentlig. Det klages jo så til de grader på at det er for mange som går på trygd og koster samfunnet for mye penger. Jeg snakker ikke bare om kreftmedisinene, men også andre typer. Kanskje vi kunne hjulpet noen av de tilbake til arbeidslivet ved hjelp av medisiner? Er ikke det heller en gevinst fremfor tap? Dette vil også være med på å skape mennesker med verdi og gi de en følelse av mestring og at de er verdt noe. Jeg er helt oppgitt over hva politikere får seg til å si, gjøre og vedta og jeg merker også at jeg er blir sint og lei meg. Mest er jeg lei meg på mine barns vegne som skal leve med et for dårlig helsetilbud i fremtiden og hvis noen av de blir dødssyke så får de ikke de nødvendige medisinene de trenger. Vi trenger en endring i helse- og omsorgs avdelingen til det bedre for at alle skal få et fullverdig liv som menneske. Til slutt vil jeg legge ved en liten historie som er verdt å lese og som jeg tror de fleste vil trekke på smilebåndet av, men samtidig også en tankevekker. For ordens skyld så har denne historien florert på nettet og forskjellige sosiale medier, men dog artig!

For omlag 2 år siden dro min kone og jeg på et cruice I karibien på et luksuriøst Cruiseskip. Ved middagsbordet fikk vi øye på en eldre dame som satt alene ved siden av rekkverket ved en enorm trappenedgang I hovedspisesalen. Jeg la også merke til at hele besetningen, skipets offiserer, kelnere, tjenere, etc. Alle syntes å være veldig familiære med denne eldre damen. Jeg spurte vår kelner om han visste hvem denne damen var, og ventet at han skulle si at hun EIDE dette cruiceskipet ! Men han sa bare at han visste at hun hadde vært gjest ombord de 4 siste cruisene, fram og tilbake. Da vi forlot spisesalen en kveld, kunne jeg ikke dy meg, og stoppet ved siden av henne for å si hei. Vi kom I snakk, og jeg sa, “Jeg har forstått det slik at De har vært ombord I ett strekk I tilsammen 4 cruisefarter». Hun svarte, “Jada, det stemmer helt presist, det.»

Jeg nølte, “Jeg forstår ikke helt….» Da svarte hun, uten opphold, “Det er billigere enn å bo på et sykehjem !».
Så, det kommer aldri til å bli noe sykehjem for min del I framtida. Når jeg blir gammel og skrøpelig, så kommer jeg til å ta meg et langt cruise på et Princess Cruise Skip. Gjennomsnittskostnaden på et sykehjem er 1200 kroner per døgn.
Jeg har sjekket reservasjonsprisene på et cruiceskip og jeg kan få langtidsrabatt og seniorrabatt til 810 kroner per døgn. Det betyr at jeg har 390 kroner dagen til andre formål!

1. Ekstrautgifter kommer ikke til å overstige 60 kroner dagen.

2. Jeg kan ha så mye som 10 måltider om dagen hvis jeg klarer å kreke meg til restauranten, eller jeg kan få rom- service (som betyr at jeg kan få frokost på sengen hver dag ).

3. Dette cruiceskipet har så mange som tre svømmebasseng, trenings rom, gratis vaskemaskiner og tørketromler, og det er sceneshow hver kveld.

4. De har har gratis tannpsta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo.

5 De vil til og med behandle deg som en gjest og kunde, ikke en pasient! En ekstra 30-40 kroner i tips vil få hele besetningen til å stå på pinner for deg !!

6. Jeg kan treffe nye mennesker hver 7 eller 14 dager.

7. Fjernsynet I stykker ? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass ? Ikke noe problem! De kommer til å ordne alt og be om unnskyldning for ubehaget som du måtte ha hatt !
8. Rent laken, sengetøy og håndklær hver dag, og du bør ikke engang spørre om det!

9. Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet blir du en sengeliggende pasient; hvis du gjør det samme ombord I et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt !!

Og så kommer det beste : Har du lyst til å se Syd America, Panama – Kanalen, Tahiti, Australia, New Zealand, Asia, eller you name it? De vil alltid ha et skip klar til å seile dit ! Så ikke se etter meg på et sykehjem, du må ringe meg på satelittelefon fra land!

P.S. Hvis du dør, tipper de bare kroppen din over båtripa uten kostnader !