Det er for tiden vanskelig å unngå alle elektroniske duppeditter som har kommet på markedet. De har kommet for å bli. Dette til mange foreldres store skrekk og gru. Vel, som 3- barnsmor må jeg faktisk si at jeg setter pris på alle disse duppedittene som har kommet, vel kanskje ikke alle, men mange av dem. Selv vokste jeg opp på 70- og 80- tallet og ingen av disse tingene fantes den gang. Ikke engang pc, den kom ikke før på midten av 90- tallet engang for de fleste. Vel, de fleste av oss har vokst opp uten å ta skade av at dette fantes og selv den gangen manglet vi ikke noe å gjøre. Når jeg ser tilbake på barndommen min og hva vi fant på den gangen så får jeg et savn i magen. Det var lykkelige tider, ingen tvil om det, men slik samfunnet har utviklet seg er det ike mulig å fastholde på det som en gang var eller å tvinge barna våre til å gjøre det samme. Vi må tenke fremtid og ikke fortid.

En gammel klassiker som sikkert noen husker; commodore 64

Senest i går leste jeg innlegget til fitnesstanya som lå på vg. Hun har rett i mange av tingene hun skriver, men dette gjelder selvfølgelig ikke alle. Og en viktig ting hun har utelatt i dette innlegget er stress. Stress har nemlig en stor påvirkningskraft når det gjelder fedme og matinntak. Gjennom økt stress skilles det ut et hormon som heter kortisol, et stresshormon. Når dette kombineres med liten fysisk aktivitet så er fedme ofte et resultat av dette. Når man er stresset føler man et økt søtsug og et kunstig behov for mat og når man så setter dette litt i perspektiv og sammenheng så er det ikke så rart at mange barn er overvektige. Men jeg må også samtidig stille dette spørsmålet; er det barna selv som stresser eller er det vi voksne som stresser dem? Selv har jeg mest tro på det siste. Det er stort sett vi voksne som melder barna våre på aktiviteter som fotball, håndall, ballett osv. og det er vi som til stadighet skal dra på treningssenter, shoppingturer, etc., etc. Midt opp i alt dette kommer ungene. De blir dratt med overalt hvor vi drar og hva skjer da? Jo, de blir super stressa. Hva kosthold angår så skal jeg ikke går nærmere inn på det i dette innlegget da jeg anser det for allmennkunnskap hva som er sunt eller ikke.

Selv tror jeg barna og ungdom vil ha et bedre utbytte av fysisk aktivitet som de selv har valgt når de er klare for det. For å være ærlig så synes jeg det er helt bak mål å melde en 2- åring på f.eks ballett som er en vel organisert og streng idrett. En 2- åring har mer enn nok fysisk aktivitet gjennom en hel dag i barnehagen om den ikke skal på idrett også. Ungen klarer jo ikke engang å ytre sitt eget ønske om å få delta på dette tidspunktet. Når barnet nærmer seg eller befinner seg i skolealder er det mer aktuelt å tenke på organisert idrett. Snakk med barnet og spør om det er noe de vil delta i eller kunne tenke seg å prøve. Stort sett må man gjenom flere idretter før man lander på noe konkret, men det er viktig å la barnet få være med på avgjørelsene. Idrett koster også ofte masse penger.

Jeg tror selvfølgelig at barn har godt av mye fyisk aktivitet, men ikke på bekostning av seg selv. Det er ikke riktig. Men litt tilbake til disse duppedittene igjen. Når barn holder på med disse duppedittene sitter de også gjerne i ro, men det ligger mye læring her. Kognitiv læring. Jeg tenker da selvfølgelig ikke på skytespill og den slags, men spill som man kan utvikle seg med. Det finnes utallige spill og programmer som er godt egnet for barn og ungdom i alle aldersgrupper. Når barn får holde på med noe de trives med så er utviklingen god og de vil ogaå gjerne følge jaget om å stadig bli bedre. Ikke noe bedre enn det. Mange barn sliter også med lese- og skrivevansker på skolen. Da er slike verktøy veldig praktiske og ikke minst nyttige. Alle har et behov for å føle mestring og det er viktig at alle blir inkludert. Ikke minst er det samfunnsnyttig at barna bruker disse duppedittene flittig og da gjerne hver eneste dag. Dette gjør de bedre rustet til arbeidslivet og fremtiden for denne utviklingen vil aldri stoppe og da er det viktig at de kan følge med.

Mye god læring for barn i disse duppedittene

Det ligger mye læring i mange dataspill, enten det er på pc, nettbrett eller andre ting men mest vanlig er vel de ovennevnte. Det finnes strategispill, hukommelsesspill, puslespill, musikkspill og ikke minst pedagosiske lærespill for de aller minste. Jeg har tro på en kombinasjon av både fysisk aktivitet og bruk av tekniske duppeditter som innebærer at man sitter i ro. Poenget er at det ikke skal være ensformig og at det skal variere. Slik får man påfyll av både lærdom, utvikling av kognitive ferdigheter og fysisk aktivitet. Som foreldre har man et ansvar for at begge kriteriene blir oppfylt. Det er nok mange som vil være uenig med meg om at barn har stor nytte av dataspill, men det har de. I mye større grad enn tidligere antatt. Dersom du synes barnet/ ungdommen sitter for mye foran skjermen så begrens det heller litt, men sørg også da for at du deltar i aktiviteten du foreslår som erstatning. Du kan f.eks ikke bare si; «nå må du gå ut og sparke fotball for nå er pc- tiden din over». Det er viktig at du som forelder engasjerer deg og stiller opp på foreslåtte aktiviteter. Ellers vil det virke mot sin hensikt. Nettbrett og pc- tid er også med på å få angene til å koble av og slappe av. Det trenger vi alle i hverdagen vår.