Det hender jeg drømmer om natten at jeg er tilbake på barneskolen og har alle skoleårene foran meg. Jeg er voksen, har mastergrad, og pulten er for liten. Men jeg må likevel sitte der.

Jeg er alltid uendelig lettet når sånne drømmer er over. For jeg hatet skolen. Hele veien.

I grunnen kom det som et sjokk at skolen skulle bli så forferdelig. Jeg gledet meg jo sånn til å begynne! Foreldrene mine hadde allerede måttet skrive opp mattestykker til meg som jeg satt og løste mens de andre barna lekte. Endelig skulle jeg få begynne på skolen og lære nye ting hver dag!

Antiklimakset lar seg nesten ikke beskrive. Jeg hadde lest Peer Gynt året før jeg begynte på skolen. Nå ble jeg satt til å tegne EEEEEEN bokstav med våt svamp på en vokstavle, før jeg etter uendeligheter med tid fikk hente kritt og tegne den samme bokstaven…