Den siste måneden har det vært fokus på mangelen av helsesøstrene i skolene, spesielt i lokalavisen der jeg bor. Det er ingen nyhet at det er mangel på helsesøstre, men det har heller ikke vært så stort fokus på hvordan man skal løse disse problemene. For elevene som lider pga dette er det viktig at det blir satt inn nok ressurser til å kunne yte de den hjelpen de trenger. Jeg blir mektig provosert, trist, sint og lei meg når jeg leser at  helsesøstrene opplever å ikke møte elevene som ba om hjelp i våres. Hva skjer med disse elevene?

Det skal ikke være slik at barn som sliter psykisk, med overvekt, med traumer etc skal gå og lide i månedsvis før de blir fanget opp. Dessuten er det naturlig å ta kontakt med nærliggende hjelp slik som helsesøster på skolen. For mange så skal det mye til for å søke hjelp fra det offentlige, dessuten er det lange ventelister. Ikke engang alle kommer inn i det offentlige fordi «de er ikke belastet nok» eller får til svar «beklager, men vi har ikke kapasitet til deg nå». Dette er en skremmende utvikling. Barn som sliter og endelig tar skrittet selv og ber om hjelp burde roses for bragden det tok å ta kontakt og det burde være en selvfølge at de får hjelp. Uansett instans. Det er ikke «bare bare» å være ung i dag.

Som helsesøtrene selv sier: vi ønsker å hjelpe barna/ ungdommen her og nå, ikke behandle de når de er voksne og syke. Dette er så rett som man kan få det. Det gjelder å fange de opp så tidlig som mulig slik at man forebygger sydom i voksen alder og det er vel også det helsesøstre skal gjøre? De fleste tror at helsesøster skal sette vaksiner på de minste, veie og måle etc., men det strekker seg lenger enn som så. Ellers hadde vi ikke hatt helsesøtre på alle skoletrinn. Det er en grunn til at de er der, men de må være der oftere dersom de skal kunne utføre jobben sin.

Kommunene har en lang vei å gå når det gjelder å sette inn nok ressurser til unge i skolealder. Det må helt klart mer personell inn for å avlaste helsesøstrene eller så må det flere helsesøstre til, og dét tror jeg blir vanskelig. De aller fleste har deltidsstillinger fordelt på flere skoler og da blir det vanskelig å skape en dialog og oppfølging av eleven. Prisen eleven må betale kan også i ekstreme tilfeller få fatal utgang (for å sette det helt på spissen). Mangelen på helsesøstre er neppe unik i min hjemkommune. Det er et landsomfattende problem og det er skremmende at det har tatt så mange år før noen har ropt varsku!

fra google

Hva skal til for å styrke hjelpen til de unge i dag? Hvis det ikke er nok helsesøstre å ta av og det er for få som utdanner seg, så burde det kunne være et alternativ å sette inn annet personell. En sykepleier, en omsorgsarbeider, en helsesekretær etc med tilleggsutdanning/ kurs med avlagt eksamen innen f.eks psykologi? Jeg tenker her at det kan være relevant å sette inn personell som er kompetent til å kunne føre samtaler med de unge og komme med innspill til hvor de kan få hjelp. Enkelte ganger kan det kanskje være nok å få disse samtalene med noen som forstår og bare vil lytte? For mange av de unge i dag handler det om å bli hørt og sett og det er langt fra alle som må henvises videre i «systemet». Det er sikkert mange som er uenig med meg i dette, men jeg tenker at dersom kommunenen selv ikke gjør noe snarlig så må det annet skyts til.

Ofte vil gode samtaler og opplevelser av denne være nok. Dessuten vil dette avlaste helsesøstrenes press og skape flere arbeidsplasser. Er ikke det et pluss? En annen ting hverken skoler eller det offentlige opplyser om er at det finnes frivillige organisasjoner hvor unge som sliter kan henvende seg. Mange av disse organisasjonene har også stiftet egne lokallag hvor de arrangerer en møtekveld hvor man kan møte likesinnede. Da vet man at man ikke står alene. Men for å få denne informasjonen så må også noen opplyse de unge! Jeg legger her ut en link til Mental Helse Ungdom som kanskje mange ikke er klar over at eksisterer. Det er mye nyttig informasjon her og de gjør en fantastisk jobb! Her kan du også finne ut om din kommune har stiftet et lokallag og kanskje arrangerer møtekvelder for ungdom.

http://www.mentalhelseungdom.no/

Det er viktig for unge i dag å ha et sted å gå til dersom de trenger det. Et sted de kan være seg selv, snakke om problemene sine uten å bli dømt eller uglesett. Det er ikke alle som sliter mentalt, men det er nok mange som er på vippen til det og da er det greit å kunne søke råd fra andre. For at de unge i dag ikke skal bli syke og behandlet i voksen alder så må noe gjøres. Det klarer Mental Helse Ungdom fint å formidle, men det er dessverre ikke nok. Samfunnet trenger flere aktører på banen slik at hullene blir tettet igjen. Noen om ser de unge helt fra barnealder av.

Selv forbinder jeg helsesøsteroppgavene med oppfølging av små barn og vaksiner, veiing og måling. Dette er obligatorisk. En annen ting som er en obligatorisk oppgave for helsesøster er også å undervise om pubertet på barnetrinnet. Kan ikke helsesøter brukes til noe annet også? Jo, det kan de i full grad. Men da må de kunne få lov til det også. Få lov til å ha en full stilling som innebærer at de kan være der for skolebarna, følge opp og fange opp de som trenger det. Vi ser jo at det er nytteløst at de har en 40 % stilling på én skole og en 30 % stilling på en annen skole. Det er på høy tid at noen tar de unge på alvor og setter inn nok ressurser. Kommuner rundt om i landet må begynne å prioritere bærebjelkene for fremtiden!