Digitale verktøy har kommet for å bli, ingen tvil om det. Mobiltelefon, nettbrett, super- pc`er og you name it. Dagens samfunn har ingen mulighet til å overleve uten fordi vi selv har gjort oss avhengige. Selv om vi ikke bruker disse verktøyene til enhver tid, skal alt loggføres, det skal skrives rapporter osv. I og for seg greit nok, men det jeg vil belyse her er ikke digitale verktøy i jobbsammenheng ( mens man er på jobb vel å merke). Jeg ønsker å belyse hvordan vi har gjort oss til slaver av disse og da spesielt mobiltelefonen.

Det virker ikke som det finnes noen begrensninger for hvor de blir tatt i bruk eller hvor mye. En skulle da tro at man kunne gå ut en kveld og spise en hyggelig middag på restaurant og at telefonen kunne ligge igjen hjemme? Nei, sånn er det ikke. Den er med oss uansett hvor vi ferdes, enten det er privat eller i andre sammenhenger. Sist jeg fylte diesel på bilen satt det to damer på en benk utenfor og begge var dypt begravd i hver sin telefon. For ikke å nevne da vi var ute og spiste pizza sist. Da satt det et kjærestepar med hver sin mobil hvorav den ene spilte av en video med høy og forstyrrende lyd og de snakket ikke engang sammen. Kan ikke folk sosialisere seg og interagere med hverandre personlig lenger?

Det er helt utrolig hvor mye tid som går tapt av å sitte med denne dingsen hele dagen og kvelden og man går glipp av det som skjer akkurat der og da. Det er skremmende å se at foreldre som er ute på lekeplassen med barna sine er mer opptatt av hva som skjer på Facebook enn faktisk å engasjere seg i sitt eget barn. Har verden blitt et sånt sted hvor man setter mobiltelefonen høyere enn sin egen kjernefamilie? Er den viktigere? Det kan virke sånn og jeg er faktisk bekymret. Genuint bekymret.

Gjør et forsøk med deg selv og din egen familie hvor man legger tilside telefonen over en viss periode og se hva du faktisk går glipp av. Verden går ikke under om man faktisk klarer å finne av- knappen på telefonen og ingen tar skade av å være totalt offline på fritiden. Det er faktisk sunt! Avhengigheten av mobiltelefonen har også vært med på å bidra til flere samlivsbrudd fordi man ikke lenger bruker tid på hverandre. Kommunikasjonen stopper opp og man skylder gjerne på at følelsene ikke er tilstede lenger. Men skjer slikt plutselig? Nei, slikt tar tid og hvis alle kan gå litt inn i seg selv så ser man at dette faktisk stemmer.

En ting er når man er avhengig av mobilen i jobbsammenheng, men når man kommer hjem burde man skru av jobbmodus. Hvis man har en jobb fra 08:00- 16:00 har man en fastsatt tid å være på jobb. Dersom man ikke har avtalt noe utenom dette og heller ikke får ekstra betalt for det, synes jeg ikke det er riktig å være tilgjengelig til enhver tid. Det er rett og slett feil! E- poster og andre telefoner kan vente til neste arbeidsdag dersom ikke annet er avtalt på forhånd. At noen jobber både på jobb og en del hjemme er med på å skape dårlige familieforhold. Dersom det er helt nødvendig kan man heller snakke ut åpent om det og kun la det skje innimellom. Dette gjelder også i ferien. Har man ferie, så skru av jobbtelefonen. Det er en grunn til at det heter ferie.

Selv bare det å gå på toalettet uten mobil er for mange nesten umulig. Hva i all verden har en mobil å gjøre der inne? Akkurat som om det ikke var nok bakterier på den fra før, men allikevel skal den på død og liv inn der. Jeg blir egentlig helt matt. Hva skjedde med å lese avisen, lese en bok eller løse et kryssord mens man gjorde sitt fornødne? Det koster så lite å bare legge den vekk om bare for noen timer hver dag. Det er overhodet ikke umulig, men man må bare ville det.

Noen har innført at mobilen skal legges vekk i visse tidsrom i løpet av dagen. Det er et sted å begynne ihvertfall. En mobiltelefon har overhodet ingenting ved middagsbordet å gjøre, men mange har den tilgjengelig. Er det så vanskelig å sette den på lydløs under et felles måltid? Dersom den ringer så la den ringe og ring opp igjen etterpå. Familien er faktisk viktigere akkurat der og da og hva du gjør vil også barna plukke opp.

Mobilen er en digital forbannelse. Den er med oss overalt og er rett og slett en tidstyv som stjeler tiden vår med hverandre. Verdifull tid. Den er med oss på skolen, på jobb, på kino, på restaurant, på tur, på trening, på toalettet, i senga osv. Det finnes en app for alt som folk gjør seg avhengige av, men trenger man dem? Har man behov for å analysere søvnen sin? Er det viktigere å spille på telefonen i senga enn å være intim med den andre parten? Smaker e- postene bedre enn dagens middag? Kan man ikke lenger gjøre noe uten å ha med mobilen?

Det er skremmende slik dette har utviklet seg. Vi kommer til å sitte igjen som en gjeng med imbesille idioter som ikke lenger vet hvordan man snakker med hverandre ansikt til ansikt dersom ingenting skjer. Men dette må selvsagt være opp til hver enkelt. Jeg har selv gjort det meste av det jeg nevner bortsett fra å ta jobbtelefoner på ferie, men jeg bestemte meg for ca 2 måneder siden å kutte drastisk ned. Jeg bestemte meg for å kun bruke telefonen når jeg er alene slik at jeg får med meg det som skjer rundt her og nå. Det er ikke så vanskelig. Prøv selv og se da vel!