• About

Merkearkiver: lek

Min helse, mitt liv!

13 fredag mai 2016

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv, Samfunn

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

arbeidsledighet, arbeidsplasser, avgifter, avgiftsbelagt, økonomi, byråkrati, damp, e- væske, e-sigaretter, EU, folkehelse, forbruker, helsevesen, innovasjon, kunnskap, legemiddelindustrien, lek, lunger, makt, Norge, penger, politikere, produkter, røykfri, RCP, regulering, samfunn, sigaretter, sikkerhet, skadereduserende, statskassa, Stortinget, tobakksindustrien, TPD, utvikling

Hurra! I skrivende stund har jeg vært røykfri i hele 186 dager, noe som tilsvarer ca. et halvt år. Ikke kan jeg takke legemiddelindustrien, en bok-forfatter eller en hypnotisør som alle kun er ute etter pengene mine. Jeg er røykfri ved hjelp av damp/ e- sigaretter. Noen mener fortsatt at jeg røyker, men det skal de få lov til å tro for jeg vet bedre. Andre kan si hva de vil, men det kan være lurt å sjekke opp litt fakta først. Jeg er en ikke- røyker og veldig stolt av det.

Endelig røykfri

Endelig røykfri

Det som er skremmende er at neste fredag, den 20. mai, skal det et lovforslag opp i Stortinget som heter TPD. Det står for TobakksProduktDirektiv og er innlemmet i EU. Skjønn det det som kan. Pr. nå har jeg kunnet velge så å si det jeg selv ønsker av utstyr som jeg selv er komfortabel med og som virker for meg. Dersom lovforslaget trer i kraft vil disse mulighetene forsvinne. Ikke bare for meg, men tusenvis av andre som nå er røykfrie ved hjelp av damp/ e- sigaretter og ikke minst de som ønsker å bli røykfrie. De små og få spesialforretningen vi har blir tvunget til å stenge og vår helse og fremtid vil bli lagt i hendene på kassadama på butikken. Regulert av tobakksindustrien og politikk. Vår sikkerhet og trygghet på produktene vi i dag kjenner til vil forsvinne. Hva ønsker man egentlig å oppnå med denne type regulering annet enn å få folk tilbake til tobakk så pengene fortsatt kan renne inn i statskassa?

Damp er ikke tobakk og har ingen bestanddeler fra tradisjonelle sigaretter bortsett fra nikotin. Hvorfor skal dette da reguleres som et tobakksprodukt? Hverken nikotintyggegummi eller plaster med nikotin er klassifisert som tobakksprodukt. De går faktisk under legemidler. Ikke fordi det faktisk er en medisin, men rett og slett fordi de er utviklet av legemiddelindustrien. E- sigaretter og e- væske er i aller største grad ikke utviklet av noen av disse. Verden over i dag er det mangfoldige e- væske produsenter som bidrar til å få et røykfritt samfunn og gir oss et stort utvalg av de smakene og styrkene vi vil ha. Dette er mennesker som har lagt sin sjel i sitt arbeid for å utvikle de beste produktene for forbrukerne. Nå vil altså Stortinget skrenke inn alle disse mulighetene og la tobakksindustrien stå for utviklingen ev e- væske. De vil ta bort mulighetene når det gjelder smak og i tillegg setter de en maksgrense på nikotininnhold. Noe som vil gjøre det vanskelig for de tyngste røykerne å slutte.
E- sigarettene som vil bli lovlige er også underlagt tobakksindustrien. De skal være så lite attraktive som mulig og enda verre; avgiftsbelagt på lik linje om ikke høyere enn på tobakk. Under kan du se en video på 6 minutter som enkelt viser hva du får i det ved å røyke sigaretter kontra å bruke damp/ e- sigaretter.

Har ikke våre folkevalgte innsett at dette er det mest effektive middelet for å slutte å røyke? Gir de fullstendig blaffen i folkehelsen? Hvorfor er det så jævlig vanskelig å være et menneske til et annet når man er politiker? Jeg vet om politikere som selv damper og bruker e- sigaretter. Jeg lurer egentlig mest på hvor skoen trykker; penger eller makt? For det er ikke snakk om noe annet. En skulle tro våre folkevalgte hadde viktigere ting å foreta seg enn å leke med folkehelsen på denne måten. Ja, for jeg ser på det slik. Dersom man ønsker et tobakksfritt samfunn må man bruke de mulighetene og ressursene som allerede er der. Det er hverken vits eller behov for å kaste bort millionbeløp/ milliardbeløp fra statskassa for å utvikle produkter som allerede finnes. Det er to skritt tilbake. Damp/ e- sigaretter er innovative produkter som stadig er i endring og utvikling. Jeg kan ikke se for meg at tobakksindustrien vil henge med i svingene her og etterkomme forbrukernes behov. Bruk heller pengene på et bedre helsevesen, bedre skoler og bedre veinett. Skap flere arbeidsplasser istedet for å lage mer byråkrati. Slutt å lek med oss!

Norges befolkning har stemt NEI til EU og det med god grunn når man ser hvordan økonomien og arbeidsledigheten er i mange av EU- landene. Slik vil vi fortsette å ha det. Norge har også mulighet til å bruke unntakstilstand når det gjelder dette forslaget som nå skal opp neste uke. Hvorfor blir det ikke brukt for å vise at Norge er et selvstendig land med selvstendige individer som kan tenke selv? Vi er da for pokker ikke en flokk med blinde sauer som trenger å dilte i ræva på alle andre! Vis litt ryggrad og baller for en gangs skyld og bevis at en samlet folkehelse betyr noe og la oss jobbe sammen mot et felles mål; et tobakksfritt samfunn!

Det er ingen som sier at damp/ e- sigaretter er helt ufarlige, men det er et skadereduserende produkt som er ca. 95 % bedre enn tobakk og det er ikke så rent lite. Tenk på hva du forer lungene dine med og hva du selv gjør med kroppen din. Valget er ditt og det er din helse og ditt liv som står på spill. Hva tenker du selv å gjøre med det? Legger til slutt ved en rapport fra Royal College of Physicians som er vel verdt å lese!

Nicotine without smoke- tobacco harm reduction

Ønsker dere alle en riktig god og røykfri pinsehelg og en fantastisk 17. mai feiring

 

Reklamer

Barndommens magi- husker du den?

17 søndag mar 2013

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv, Samfunn

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

ansvar, data, epleslang, frihet, kniv, lek, magi, mestring, samhold, snøballkrig, utvikling

Kan du selv huske tiden da du vokste opp og magien oppvekstårene hadde og har de hatt noen betydning for deg i senere år? Kanskje som voksen nå? Jeg husker i hvertfall da jeg vokste opp og må si jeg skulle ønske mine barn kunne fått den samme oppveksten. I det legger jeg opplevelsene, friheten med ansvar og virkelig følelsen av å faktisk få lov til å være et barn. På mine premisser, ikke samfunnets. Her er det et stort og viktig skille. Når jeg ser på dagens barn som vokser opp blir jeg oppriktig lei meg på deres vegne som ikke har fått opplevd de årene jeg hadde.

I sommerferiene da jeg gikk på barneskolen var jeg alltid tidlig oppe. Det var ikke snakk om å ligge og dra seg til 11- 12 på formiddagen. Dagene skylle utnyttes til det fulle og fylles med nye erfaringer, gleder, krangler med bestevenner, skrubbsår på knærne etc. Jeg kjedet meg stort sett aldri og fant alltid på noe. Enten alene eller sammen med venner. Vi fikk lov til å kjenne gresset under føttene, kjenne regndråpene falle på bare overkropper, hoppe i sølepytter og ikke minst friheten vi hadde. Friheten til å selv velge hva vi skulle gjøre eller leke med. Ingen andre satte oss til å gjøre noe. Vi klarte dette på egenhånd uten hjelp og veiledning av voksne.

fra google

fra google

Barna i dag får ikke lov til å være barn slik jeg fikk oppleve det. Dagens barn er vokst opp med internett og data som spiller en stor rolle. Det er klart det er oss foreldre sitt ansvar å begrense dette og bestemme hvor mye tid barnet skal bruke, men slik samfunnet har utviklet seg er det også en nødvendighet at de skal kunne få bruke data for å henge med i svingene. Da kan vi heller ikke nekte de å utvikle seg med samfunnet. Data har kommet for å bli og da får vi gjøre det beste ut av det, men vi må ikke glemme leken oppi det hele. Barn utvikler seg også gjennom lek og å være sammen med andre. Utvikling skjer også gjennom å prøve nye ting og å sette seg selv på prøve. Barna må selv få lov til å være med å tøye grenser og kjenne på hva det innebærer å ha litt ansvar.

Da jeg vokste opp jobbet ikke mamma utenfor hjemmet, hun var hjemmeværende og dagmamma så jeg var nesten aldri alene. Ikke hadde hun bil de første årene jeg gikk på barneskolen heller så jeg var nødt for å finne på noe hjemme og i nabolaget. Jeg vil kalle meg heldig som fikk vokse opp i blokk sammen med de aller fleste av skolekameratene mine. Dette gjorde samholdet lettere fordi vi var ikke avhengig av buss eller tog for å komme oss til hverandre. Alle hjem var åpne for besøk og vi spiste gjerne middag hos hverandre. På fritiden lekte vi boksen går, hoppet strikk og paradis, kappet land, lagde trehytter og masse annet. Det viktigste av alt var at vi fant ekte glede i det vi fant på sammen og det ønsker jeg også at mine barn skal oppleve.

Med frihet kommer også ansvar. Jeg var vel ca 10 år tenker jeg da jeg fikk min første speiderkniv av pappa. Den kom med lærslire og jeg var oppriktig stolt og med den kom det selvfølgelig et stort ansvar. Noe jeg fulgte opp. Denne kniven ble brukt aktivt til å kappe land og spikke alt mulig rart og jeg tok godt vare på den. Lurer på hva den ville bli brukt til i dag dersom jeg ga den til et av mine barn? Antagelig hadde den bare blitt lagt bort og aldri brukt. De ville ikke sett bruksområdene og gledene som fulgte med. Dessuten ville de blitt helt forferdet hvis de fikk en kniv av sin egen mor til å leke med. Hvem går vel rundt og leker med kniv? Ikke dagens barn. De villle mest sannsynlig blitt sett på som voldelige og kanskje til og med barnevernet hadde dukket opp på døra….

fra google

fra google

Jeg husker de lange og deilige stranddagene i sommerferiene. Vi var på stranda fra ca 08:30 til rundt 17- tiden før vi vendte hjem igjen. Kjølebagen var proppet med rundstykker, kokte egg og drikke. Vi hadde det helt topp. Jeg husker vi gikk på noe som het Barna Hus. Det var et tilbud i regi av kommunen hvor vi kunne møtes hver dag med åpningstid fra 16:30 til 20:00. De ansatte engasjerte seg i oss barna. Lærte oss å strikke, sy korsting, makramé etc. Det var til og med en egen sløyd der med en egen «sløydlærer» som lærte oss mange forskjellige ting. Alle arbeidene vi gjorde fikk vi ta med oss hjem, helt gratis. Det lå det stor stolthet i for alle. To ganger i uken var det bakedag, tirsdag og torsdag. Vi lagde forskjellige ting; risboller, sjokoladekake, tomatsuppe, muffins, vafler etc. Men det viktigste var at det var vi barna som gjorde dette med veiledning eller oppsyn fra de voksne.

Dagens barn er ikke så priviligerte at de kan få gleden av å få oppleve noe så unikt som det jeg gjorde. Alt har en prislapp og kommunene bevilger ikke penger til dagens barn. Jeg er sikker på at hvis dette tilbudet hadde dukket opp igjen så hadde det blitt populært. Barn har behov for tilhørighet og følelse av mestring. Barnas Hus var et slikt sted. Vi ble sett og hørt og vi hadde voksne vi kunne snakke med om alt. Årlig ble det til og med arrangert turer, karneval, grillfester osv. Hvorfor blir disse tilbudene legges ned? Det hadde vært fantastisk å hatt et slikt sted uten internett hvor barn må være aktive og selv ta ansvar for det de gjør. I forhold til hvordan det er i dag vil jeg si at jeg har fått oppleve barndommens magi og hvor flott det kan være. Vi syklet uten hjelm, til og med uten hender på rattet, vi gikk på epleslang og lekte ringepigg. På vinteren lagde vi store snøborger og hadde snøballkrig med alle blokkers barn. Vi var ute og akte dagen lang og hadde det gøy.

fra google

fra google

Men hva skal til for å få barna våre i dag til å finne denne oppriktige gleden? Jeg tror vi har en tendens til å stresse så altfor mye at vi synes det er greit at ungene bruker tiden på data for at vi selv skal få litt ro. Dessverre litt for ofte. Og midt oppi det hele så glemmer vi hele essensen med det å la barn få være barn. Data kan være utviklende i seg selv det, ikke misforstå meg, men barn må prøve og feile i form av fysisk aktivitet. De må få lov til å utfolde seg og faktisk få lov til å gjøre noen sprell og da må vi som foreldre la det få skje. Barn i dag må omtrent lære seg å leke og da er det noe galt. Lek er noe som skal være naturlig og komme av seg selv, men da tror jeg vi voksne må bli litt barn igjen for å få med oss egne barn. Tør du å gå tilbake til barndommen igjen og gjøre masse sprø ting? Jeg blir gladelig med ungene mine på epleslang og hopper strikk i gata!

Vi oppfostrer en generasjon av drittunger og pyser

05 tirsdag feb 2013

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv, Samfunn

≈ 3 kommentarer

Stikkord

drittunge, energi, foreldre, gråt, kreativitet, lek, snøball, sparking, trehytte, voksne, vondt

Nei, jeg tuller ikke når jeg skriver det. Jeg mener det helt seriøst og det er på høy tid å ta det på alvor og ikke minst se på seg selv. «Drittunger» har jeg ikke noe til overs for. Jeg synes det er motbydelig, slitsomt og ikke minst irriterende. For i det store og det hele er det altfor få som snakker om dette. De er redde for at det kan gjelde deres barn for deretter å bli såret selv. Ingen vil innrømme at de selv har en såkalt «drittunge» så jeg skal legge frem mitt syn på hva «drittunge» innebærer for meg og jeg velger å kalle det «drittunge» for det var ikke skjellsord da jeg var liten! Inspirasjonen til dette innlegget er hentet fra den lokale REMA 1000- butikken jeg handler på som utspilte seg nå på lørdag. En mor med en hylende «drittunge» på slep som la seg ned på gulvet og hylte og spyttet helt til hun fikk viljen sin; hun SKULLE ha den pizzaen i disken. Ferdig med det!

En «drittunge» er en unge som hyler og bærer seg når h*n ikke får viljen sin. Spiller ingen rolle hva det er; om det er en materiell ting eller et tv- program som blir nektet. Det blir hyling, grining, sparking og stygge skjellsord som flyr høyt over hodene som overbærer dette. En «drittunge» er en unge som tar fra en annen unge en leke uten å spørre som gjør det av ren faenskap. Kun for å irritere og å vise makten sin. En «drittungne» hører ikke etter og ignorerer de voksne vel vitende om hva de gjør. Og voksne lar det skje. Disse «drittungene» lærer seg fort om hvor og når de ikke blir sett av en voksen. En med autoritet.

bilde fra google

bilde fra google

Men hvordan skjedde dette egentlig? Hvordan ble disse skjønne skapningene til noen monstre av noen «drittunger»? Jeg tror mye ligger i hvordan samfunnet er tilrettelagt i dag. Vi oppfostrer unger i et veldig hektisk miljø hvor vi ikke lenger har tid til barna våre. Hele tiden skal vi være med på noe; jobb, trening, korøvelse, foreldremøter osv. Enda skal vi jobbe mer. MYE mer! Vi skal ikke lenger ha tid til hverken ungene våre eller oss selv. Det gjelder å følge med på trenden av alt det nye som kommer. Nye duppedingser og duppeditter. Så blir barna glemt. Vi blir for opptatte og selvsentrerte med alt vi må sette oss inn i for vi vil jo ikke skille oss ut foran folkemengden? Da blir man jo sett på som rar og unormal. Gud forby!

Hva med disse barna som får lov til å herje fritt rundt og lage faenskap? Hvor er foreldrene til disse barna? Det er tross alt deres oppgave her i livet å lære disse «drittungene» hva som er rett og galt. Det er faktisk ikke barna det er noe galt med. Det er en blanding av samfunnet vi lever i og de som oppdrar disse barna. Vi som voksne må begynne å ta et litt større ansvar for de barna vi setter til verden. Hvem foreldre vil vel bli kalt inn på teppet til rektor hver uke fordi «drittungen» din kastet snøball midt i fleisen på lille Ole i 1. klasse? Ingen vil jeg tro.

Jeg tror det er på høy tid at vi lærer barna våre å leke igjen. Være ute i det fri og få mere utlp for energien sin. Slik skapes også kreativitet! Lær barna leker du selv gjorde som liten; boksen går, kappe land (ja det innebærer faktisk bruk av kniv, skrekk og gru), bygge trehytte, dra på fisketur, hoppe paradis, hoppe strikk, dra på sykkeltur osv. Vi må begynne å overføre verdiene av det leken betød for oss da vi var små. Det er ikke for sent, men det er foreldrenes ansvar å gripe inn å gjøre noe! Gi noe positivt til barna og du vil få positive unger tilbake. Gjør de noe bra så skryt og gi tilbakemelding, men ikke rakk ned på barnet og kom med negativiteter mens det ennå er barn. Da vil du kanskje skape et monster jeg selv velger å kalle «drittunge».

bilde fra google

bilde fra google

En annen ting er at dagens unger er mye mere pysete enn før. Leken er strammet inn så til de grader og barna skal beskyttes for enhver pris. Du ser knapt en unge som går på trynet og får skrubbsår uten at det umiddelbart blir tatt i mor eller fars armer. Ungen rekker ikke engang å reagere før det får trøst! Og dette skjer gjentatte ganger. Hele tiden. Unger får ikke lenger lov å ha litt vondt her og der. Gråt er jo noe så forferdelig å høre på!

Unger får ikke lov å klatre i trærne lenger. De kan falle ned og slå seg. Det gjorde jeg også da jeg var liten, men jeg lever ennå! Jeg lærte meg å sykle uten hender helt på egenhånd og trynet rett inn et kratt med tornebusker og slo meg halvt ihjel. Jeg lever ennå. Jeg kappet land med speiderkniv som jeg fikk av min egen PAPPA da jeg var 7 år! Jeg traff ingen og det var en vanvittig morsom lek. Vi som foreldre må heller begynne å stramme inn tv og dataspill. Sette mere begrensinger og stille litt krav til barna våre. Før de blir «drittunger». eller har du selv glemt hvordan man skal leke? Hvis du bare gidder å gjøre en liten innsats mens barna ennå er barn; da er det til og med håp om at de reiser seg for gamle damer på bussen!

Berikende barn

26 lørdag jan 2013

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

barn, behov, glede, latter, lek, sorg, spesiell

Berikende barn

Har du noen gang satt deg ned og reflektert over hvor berikende det er å ha barn i livet ditt? De fyller huset med glede, latter, sorg, sinne, rot og fantastiske sitater du kun hører fra barnemunn. Det krever ganske mye å ha omsorg for barn. De vokser og krever hele tiden noe nytt av deg slik at du må omstille deg.

Sitter nå og reflekterer litt over hvor fort tiden har gått siden jeg fikk min førstefødte. Hun er nå 16 år og i dag har vi vært ute og øvelseskjørt for første i to timer. Det var veldig rart å sitte der som en slags «mentor» og samtidig være mamma. Vi hadde en flott økt sammen og det var en god følelse at det bare var oss to.

Tiden med barna går så altfor fort og før vi vet ordet av det så bor de ikke lenger hjemme og beriker huset med sin tilstedeværelse. Hva skal vi som foreldre gjøre når dette skjer? Jeg tror det kan bli ganske kjedelig, trist og tomt……. Hvem skal vi da mase på om å rydde rommet eller kjøre på trening faste dager i uka?

Det gjelder å nyte hvert øyeblikk man har før det er for sent. Stopp opp og nyt tilværelsen med barna i stedet for å glede seg til det neste stadiet. Da glemmer man ofte det som skjer på veien. Det kan nok være lett å glede seg til barna blir selvstendige mens de ennå er små, men gleden blir kortvarig dersom man ikke nyter tiden i mellom.

Vi har passet på og gitt omsorg for disse barna fra de ble født og jeg tror det blir vanskelig å gi slipp på det. Tenk bare på hva de har gitt deg i hele sin oppvekst. Det er ikke rent lite. Barn gir av helse seg selv uten å tenke noe mer over det  mens vi voksne har en tendens til å begrense oss og tiden vår med barna. De stjeler ikke tiden vår, men vi må bli flinkere til å bruke den tiden vi har på det som er viktig og bara er viktig. De trenger oss og vi trenger dem på hver vår måte.

Ta vare på latteren i huset, sett av tid og gi av deg selv. Snakk med hverandre om bekymringer og svar på spørsmål de kommer med. Gi råd og veiledning og ikke minst gi ros. Det er disse barna som skal føre oss inn i fremtiden og det håper jeg de klarer, men ikke uten litt hjelp på veien.

Reklamer

Abonner

  • Oppføringer (RSS)
  • Kommentarer (RSS)

Arkiv

  • september 2016
  • mai 2016
  • mars 2016
  • februar 2016
  • september 2015
  • juni 2015
  • mai 2015
  • april 2015
  • februar 2015
  • januar 2015
  • august 2014
  • juli 2014
  • mars 2014
  • februar 2014
  • januar 2014
  • oktober 2013
  • september 2013
  • august 2013
  • juli 2013
  • juni 2013
  • mai 2013
  • april 2013
  • mars 2013
  • februar 2013
  • januar 2013

Kategorier

  • Hverdagsliv
  • Mat og vin
    • Glutenfritt
  • Reise
  • Samfunn
    • Sex, kropp og sinn

Meta

  • Registrer
  • Logg inn

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Avbryt