Har du noen gang satt deg ned og reflektert over hvor berikende det er å ha barn i livet ditt? De fyller huset med glede, latter, sorg, sinne, rot og fantastiske sitater du kun hører fra barnemunn. Det krever ganske mye å ha omsorg for barn. De vokser og krever hele tiden noe nytt av deg slik at du må omstille deg.

Sitter nå og reflekterer litt over hvor fort tiden har gått siden jeg fikk min førstefødte. Hun er nå 16 år og i dag har vi vært ute og øvelseskjørt for første i to timer. Det var veldig rart å sitte der som en slags «mentor» og samtidig være mamma. Vi hadde en flott økt sammen og det var en god følelse at det bare var oss to.

Tiden med barna går så altfor fort og før vi vet ordet av det så bor de ikke lenger hjemme og beriker huset med sin tilstedeværelse. Hva skal vi som foreldre gjøre når dette skjer? Jeg tror det kan bli ganske kjedelig, trist og tomt……. Hvem skal vi da mase på om å rydde rommet eller kjøre på trening faste dager i uka?

Det gjelder å nyte hvert øyeblikk man har før det er for sent. Stopp opp og nyt tilværelsen med barna i stedet for å glede seg til det neste stadiet. Da glemmer man ofte det som skjer på veien. Det kan nok være lett å glede seg til barna blir selvstendige mens de ennå er små, men gleden blir kortvarig dersom man ikke nyter tiden i mellom.

Vi har passet på og gitt omsorg for disse barna fra de ble født og jeg tror det blir vanskelig å gi slipp på det. Tenk bare på hva de har gitt deg i hele sin oppvekst. Det er ikke rent lite. Barn gir av helse seg selv uten å tenke noe mer over det  mens vi voksne har en tendens til å begrense oss og tiden vår med barna. De stjeler ikke tiden vår, men vi må bli flinkere til å bruke den tiden vi har på det som er viktig og bara er viktig. De trenger oss og vi trenger dem på hver vår måte.

Ta vare på latteren i huset, sett av tid og gi av deg selv. Snakk med hverandre om bekymringer og svar på spørsmål de kommer med. Gi råd og veiledning og ikke minst gi ros. Det er disse barna som skal føre oss inn i fremtiden og det håper jeg de klarer, men ikke uten litt hjelp på veien.