Sitter i morgentimene i dag med kaffekoppen i hånden og leser Lesernes VG, hvor jeg kom over en blogg som tok for seg hvordan det er å leve på uføretrygd og deres hverdag. Jeg vil i dette innegget ikke bare fokusere på uføretrygd som synes å være et hett tema om dagen, men litt forskjellige ytelser. For vi er forskjellige mennesker og mange av oss mottar en eller annen form for trygd enten det er barnetrygd, hjelpestønad, fødselspenger, sykepenger etc. Alt bunner og grunner i at ytelsene kommer fra NAV. For meg virker det som om selve ordet «trygdeytelse» har blitt et skjellsord uansett hva slags ytelse det er. Har man en ytelse fra NAV så er man enten latsabb eller taper. Det nye ordet er visst «naver»…….. Men jeg synes vi skal prise oss ykkelige over at vi faktisk har en slik ordning her i Norge som faktisk yter disse trygdene når blant annet helsa svikter eller man har barn med spesielle behov som krever en del ekstra. Stønadene er riktignok ikke høye, men DE ER DER!

Kort om mitt første møte med NAV for ca 9 år siden: Jeg jobbet i hjemmetjenesten i kommunen der jeg bodde som hjemmehjelp og pleieassistent. Ryggen min sviktet og ble verre for hver dag.  Til slutt kunne jeg nesten ikke gå og måtte ha hjelp til å komme meg på toalettet. Som folk flest gjør i slike situasjoner, dro jeg til legen og fikk sykmelding, pillekur med betennelsesdempende effekt (antiflogistika) og henvisning til fysioterapeut og MR. Joda, jeg hadde prolapser i begge sider av ryggen samt en kronisk betennelse i hele korsrygg- glutealområdet (rompeområdet). Så fulgte en påfølgende lang sykmelding på nesten 1 år og søknad til NAV om AAP (den gang da het det attføringspenger). Søknaden ble avslått, noe jeg ikke godtok. Klage ble sendt fra både lege og meg og etter over 6 måneder med frem og tilbake i saken fikk jeg det innvilget med etterbetaling fra da jeg søkte. Noe jeg kaller et gode fra NAV. Så fikk jeg innvilget omskolering fordi jeg ikke kunne ha ryggbelastende arbeid. Dette er også en økonomisk ytelse man får fra NAV som også er et gode! Takket være NAV den gang fikk jeg meg faktisk en utdannelse slik at jeg den dag i dag kan stå i jobb som kroppen min tåler!

Jeg vet også at det er vanskelig å være i NAV- systemet og at ting veldig ofte tar unødvendig lang tid når det gjelder saksbehandling. Mange av de som mottar trygd i en eller annen form, får bare en viss sum som ofte er lavere enn om man var i fullt arbeid. De som får AAP eller uføretrygd i større eller mindre grad får mindre enn de kunne ha hatt enn om de var i arbeid, men det er da penger det også som sårt trengs? Nei, jeg er ikke et bloggtroll som forsøker å sverte noen som mottar trygd, men jeg vil prøve å belyse det fra både den positive og negative siden! Jeg selv mottar jo trygd 🙂

Selv har jeg barn som jeg mottar barnetrygd for og jeg skammes ikke over det. Barn koster vanvittig mye penger gjennom årene og det er flott at vi har en slik ordning som bidrar til at barn skal få det de trenger. Mitt yngste barn har spesielle behov og jeg mottar også ekstra trygd (hjelpestønad x 2) for dette barnet fordi hun krever såpass mye, at all tiden vi har utenom jobb går med der. Nok en gang en flott ordning fra NAV som kompensasjon for den ekstra belastningen vi har. Jeg blir også veldig trist over å lese om de som blir «utstøtt»  og «utskjelt» fordi de mottar trygdeytelser. Mange trenger det fordi de ikke har noen annen mulighet til å kunne tjene egne penger. Oftest på grunn av sykdom. Noe er synlig, annet ikke. Noen har en restarbeidsevne og andre ikke og alle har forskjellige grunner til at de har ytelsene sine. Det som er fellesnevneren er NAV!

Jeg vet det er mange som sliter med dårlige saksbehandlere og et uvisst antall forskjellige saksbehandlere i NAV. Dette er veldig uheldig for den enkelte det gjelder og slik bør/ skal det ikke være. Med de økonomiske støtteordningene vi har i dag, bør det være en ramme av trygghet rundt hver og en slik at alle blir ivaretatt og sett og behandlet med respekt. Jeg vet selv hvordan det føles å være i den karusellen og vi kommer aldri til å komme ut av den pga barnet vårt. Situasjonen min er her meget forenklet, men jeg har hatt min dose med NAV gjennom årene så jeg vet faktisk hva mange gjennomgår. Noe jeg ikke unner noen forøvrig. For å få ytelser man trenger så må man kjempe. Jeg vet det! Men noe av poenget mitt er at uten NAV så ville vi ligget enda dårligere an økonomisk sett. Men som jeg leser av enkelte andre blogger så er det ikke godt mottatt at man skal få disse ytelsene. Hva skal man da leve av? Ingenting?

En annen ting som forundrer meg er at noen klager voldsomt på at de får så lite. Men er ikke lite bedre enn ingenting? NAV har et system som går ut på noe som kalles grunnbeløp (G) av de fleste ytelsene sine. Har man ikke vært i arbeid og opptjent seg nok, så får man naturlig nok også mindre. Det kan også lønne seg å sjekke ut om man kan ha krav på tilleggsytelser som kan utgjøre en stor forskjell. Ja, man er dårligere stilt økonomisk dersom man lever på eller er avhengig av NAV- trygd, men personlig synes jeg ikke det er riktig å klage over at man får det man har rett på. Uansett sum. Selv er jeg i en situasjon hvor det kan bli aktuelt på et eller annet tidspunkt at en av oss foreldre må gå over til en «hjemmestilling» på halv eller hel tid. Noe jeg overhode ikke ser frem til. Det vil bety store kutt i økonomi og gjøre noe med oss som mennesker som ønsker å stå i arbeid. Men jeg vet at det finnes ytelser som NAV gir til slike situasjoner, så jeg vet jeg ikke står på bar bakke og det burde jo bety noe selv om det blir tøft?

Så spørsmålet mitt er: er det et gode eller et onde å motta trygdeytelser fra NAV? Jeg kan kun svare for meg selv og jeg mener at det er et gode selv om ting kunne vært betraktelig bedre mht saksbehandling og saksbehandlere generelt. Jeg gir all ære til de som orker å stå i dagens NAV- system for det har blitt vanskeligere siden den gang jeg selv trengte hjelp første gangen…….. Stå på!