Tynn og feit
Sitter i sofakroken hjemme akkurat nå og funderer over mange ting, men akkurat å var det dette tema som traff meg. Jeg undres egentlig litt over hvorfor fokuset alltid skal være rettet mot overvekt kontra det å være for tynn. Er det slik at tynne mennesker aldri sliter slik som de overvektige? Jeg vet det ikke er slik for jeg har selv vært for tynn og vet akkurat hvordan det føles, men første gangen jeg hørte det ble en liten oppvekker for meg.
Jeg hadde nylig flyttet inn i en blokkleilighet med min datter og daværende samboer og det viste seg at naboen min tvers over gangen for meg var en jeg hadde gått på skole med og kjent i mange år. Jeg syntes det var hyggelig å ha en kjent nabo og en nabo jeg likte godt. Første gang vi traff hverandre i blokka var i fellesoppgangen ved postkassene. Han spurte om jeg var syk!!!!! Syk? Jeg? Nei, jeg var ikke syk. Hva i all verden fikk han til å spørre om noe sånt? Jeg var da frisk som en fisk jeg. Så kom dommen: Herregud så tynn du er, du ser syk ut! Hjelpes meg……….. Den tanken hadde aldri slått meg og jeg klarte ikke helt å reflektere over det der og da. Det tok faktisk flere år før jeg klarte å komme over det, men da jeg tok en ekstra god titt i speilet så så jeg meg selv fra et annet perspektiv. Jeg så faktisk ut som et beinrangel, men jeg spiste godt og (trodde) jeg hadde det bra. Nok om det akkurat nå for jeg kommer nærmere inn på dette litt senere i innlegget.
Det jeg vil frem til er at det er veldig lite hjelp å få for de som er tynne og sliter med å gå opp i vekt i forhold til de som ønsker å gå ned i vekt. Hvorfor er det slik? Er det slik at tynne mennesker ikke kan få hjelp fra noe hold uten at det må være anorexia eller bulimi med i bildet? Jeg synes det er helt feil å bare sette hovedfokus på overvekt. De har egne vektklubber, overvektsentre, slankeoperasjoner, treningsopplegg etc.,,,,,,, men hva slags tilbud får en som er for tynn? INGENTING! Ikke annet enn den hjelpen som fåes via venner og nær familie. Skremmende synes jeg. Er ikke de tynne som sliter like mye verd som de som er overvektige? Skal vi ha et skille her på hvem som har rett på hjelp? Samfunnet slik det er i dag har endret seg mye på kort tid. Det er fullt fokus på kosthold, livsstil, trening og OVERVEKT! Hvordan tror du det er for en som sliter med å gå opp i vekt og lese annonse på annonse om hvordan slankemidler, vektklubber, overvektsklinikker osv.? I MINE øyne er det ren trakassering! Det er selvfølgelig flott at overvektige har et tilbud, men hva med de som mangler et tilbud da? Er det noe poeng i å trykke all denne driten opp i fjeset til noen som ikke trenger det? Dette skjer på daglig basis og flere ganger om dagen via aviser og sosilae medier. Jeg synes det er stor urett i disse «kampanjene» som drives på denne måten.
bildet er hentet fra google
Alle har rett til hjelp! For å komme litt tilbake til om det å ha det bra med seg selv. Alle og enhver vil jo ha det bra med seg selv, men det er ikke alltid like lett å innse at man ikke har det bra. Det er gjerne noe som skjer gradvis over tid og som kommer snikende innpå en helt uten forvarsel. Dette var en del av mitt problem. Bare for å slenge litt fakta på bordet så dere har noe å forholde dere til, så er jeg 175 cm på sokkelesten og den gang da veide jeg hele 52 kg! Ikke et veldig pent syn egentlig………. Hadde det ikke vært for silikonpuppene og hoftene mine så hadde jeg sett ut som et levende skjelett. Vet det er mange som ser og har sett vere ut, men jeg syntes ikke det var vakkert! Jeg var ut og inn til legen og forskjellige undersøkelser; blodprøver, gastroskopi (noe jeg ALDRI gjør igjen), CT, ultralyd osv. Ingen fant noe og ingen kunne hjelpe meg. Det var jo litt snålt å vite at «noe» var galt, men ikke å vite hva…… for noe var det.
Svaret kom av seg selv da jeg kastet min daværende samboer på dør og ble alenemamma. Alle bekymringene jeg hadde hatt ble borte. Jeg begynte å trives bedre og bedre for hver uke og begynte å prioritere meg selv. Meg selv? Hmm, det er noe jeg aldri før har gjort….. Men fy for noen omveltninger både kropp og sinn fikk. Jeg gikk konstant sulten, mye av angsten forsvant (et ikke helt ukjent fenomen når man sliter med noe psykisk), jeg turte å bevege meg blant venner, gå på kino, gå på fest osv. Da først kjente jeg hvordan det var å leve og trives med meg selv, men det var ingen som tilbød meg noe hjelp. Ikke engang et eneste forslag fra noen av behandlerne jeg var hos gikk ut på at det kunne være psykisk. Hvor mange andre er det som slider samme skjebne? Det holder ikke for disse skjebnene å bare gi de proteinshaker og ekstra kosttilskudd osv., men man må tilby de skikkelig hjelp så de kan bearbeide seg selv før de blir ødelagt. En sunn mental helse er forutsetningen for at mye kan bli bedre, men da må man først bli klar over det og man må faktisk prioritere seg selv av og til!
Derfor er jeg forbanna på disse reklamene og kampanjene som kjøres for å gjøre «Norge slankere»! Bare for å ha det på det rene så synes jeg det er flott at overvektige har et slikt tilbud, men synes det blir for mye fokus på det i forhold til de mange andre lidelsene som finnes. De menneskene jeg har møtt som er overvektige er noen av de mest sprudlende og fantastiske menneskene jeg har møtt. De har selvinnsikt, humor, selvironi og har fått en stor plass i livet mitt. Men jeg vil at folk skal vite at det finnes også mennesker som sliter med akkurat det motsatte og som trenger hjelp. Mange av disse menneskene har det heller ikke så bra for de vet ikke hva de skal gjøre eller hvor de skal henvende seg.
Kanskje ikke akkurat slik jeg hadde forestilt meg innlegget, men slik ble det. Husk, uansett om du er tynn eller feit: Du er vakker!
bubblesinlife.com 