Her om dagen kom jeg over et innlegg i nettavisen og ble mildt sagt sjokkert. etter å ha lest innlegget satt jeg igjen med mange følelser; raseri, sorg, smerte og skam. Jeg skammer meg ikke over meg selv, men over hvordan samfunnet håndterer mobbing i skolen. Det vil si; de klarer ikke å håndtere det i det hele tatt! Her er link til artikkelen:

http://www.nettavisen.no/nyheter/foreldre-fortviler–hver-eneste-kveld-ber-han-om-a-fa-slippe-a-ga-pa-skolen/3422789591.html

Hvordan kan det ha seg at en nå 9 år gammel gutt ber om å få slippe skolen hver kveld? Dette har han gjort i hele TO ÅR! Jeg får vondt langt inni sjelen min av å lese dette og tankene svirrer rundt som aldri før. Hvor glapp det og hvorfor har ingen gjort noe med dette? Når så grov mobbing inkludert vold har fått lov å pågå i en så lang tidsperiode så er det en alvorlig svikt et sted.

Jeg får meg heller ikke til å tro at disse mobbernes foreldre er uvitende om dette. Hvor er de i debatten? Hvorfor gjør ikke skolene mer konkrete tiltak i så soleklare saker som dette? Det virker som vi lever i et samfunn hvor mobbere avles opp og de får herje fritt. Det virker ikke som om de får noen konsekvenser av sine handlinger annet enn et par timer med rådgiver eller psykolog. Hvis skolene tror dette hjelper, så tror jeg de tar grundig feil.

Jeg har saken om Odin friskt i minne og det gjør vondt. Brystet snører seg sammen når jeg tenker på at dette faktisk skjer i virkeligheten på norske skoler. Og nå denne saken. Tenk, bare 9 år! Jeg kan bare prøve å forestille meg hva foreldrene til denne gutten har vært igjennom for å finne en løsning for gutten sin, men jeg kan nok ikke kjenne den reelle smerten. Men jeg synes det er mer enn nok å håndtere min egen smerte når jeg leser denne saken. Og hva som skjedde med Odin.

Hvor er skolen oppi det hele? Hvorfor skal alltid den som er mobbeofferet som må flytte? Vil mobberne få konsekvenser av det? Skal man ikke lenger få konsekvenser når man gjør noe galt? Hvor er foreldrene til mobberne? Jeg sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål. Spørsmål jeg også tror vil komme til å stå ubesvart i lang tid…..

Det er på høy tid å ta mobbing ved roten og å virke sette inn store ressurser, men det virker som om skolene heller prioriterer nasjonale prøver og kartlegginger og feier problemene under teppet. Personlig synes jeg dette er en stor vits. Mobbing må tas alvorlig og det må få følger. For mobberne! Da mener jeg ikke rådgivende samtaler med psykolog, rådgiver, foreldre etc.

Som vanlig er det mobbeofrene som taper alt i slike saker. De flyttes fra kommune til kommune i håp om at det blir bedre på ny skole, nye venner etc. i foreldrenes desperate forsøk på å gjøre situasjonen bedre. Dette hjalp ikke Odin. Det burde være på sin plass at det var mobberne som ble tvangsflyttet og fikk straff i form av å miste kamerater osv. De må få en straff som virkelig svir der det gjør mest vondt. Mobbeofrene har mer enn nok med å takle sin daglige smerte og i tillegg tier de i frykt for at noe verre skal skje dagen derpå hvis de har fortalt det til noen.

Mange av disse barna sliter med så alvorlig depresjon og angst som ikke engang hører hjemme hos et voksent menneske. Hvordan skal de takle alt det vonde som foregår rundt dem dersom mobberne ikke fjernes? Det er også bevist gang på gang i flere saker at dersom det er forsøkt løst gjennom samtaler, så gjør det bare alt verre. Når skal folk våkne opp og gjøre noe? Hvor er politikerne? Vi trenger noen med ryggrad til å sette ned foten en gang for alle! Mobbing er et så stort og alvorlig problem at noe må gjøres fort, men vi må stå sammen og vi må handle!!!

På tide å innføre spanskerøret igjen kanskje???