Jeg kjenner det KOKER!!!

18 onsdag feb 2015

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv, Samfunn

Stikkord

allergi, barn, barnehage, brunost, fint brød, fisk, foreldre, frukt, grønnsaker, grovbrød, helsemyndigheter, kosthold, laktose, matpakke, oliven, prim, regement, regime, reker, selleri, smaksløker, sukker, sukkerbombe, sunt, syltetøy, tvangsforing, usunt, yoghurt

Midt mellom slagene i husarbeidet sitter jeg i sofaen og aner fred og ingen fare FØR jeg kommer over en artikkel på NRK sine nettsider om at barn blir fratatt maten sin dersom den ikke er i tråd med barnehagens regler?! Herregud, jeg kjenner det koker inne i meg mens jeg leser videre. Her bannlyses ikke bare én matvare, men flere. Deriblant yoghurt! Link til artikkelen ligger nederst i innlegget.

Det har vært en del fokus på å ha sunne matvaner fra barnsben av blant annet for å forhindre overvekt som er den raskest voksende livsstilsykdommen vi har som igjen er fulgt av diabetes. Men herregud, dette er et massehysteri som ingen ende vil ta. Personalet i barnehagen sier de ikke vil frata ungene maten foran øynene deres, men bak ryggen uten at de ser. Da lurer jeg på en ting; hva skal de så spise? For å sette det helt på spissen; det er en del barn med allergi. Deriblant mot gluten og/ eller laktose. Dersom barnet har med seg fint glutenfritt hjemmebakt brød, har barnehagen da glutenfritt grovbrød liggende? Vet personalet at det er STORE smaksforskjeller på glutenfritt kjøpebrød og det ikke er sikkert at barnet liker dette? Det er ikke engang alle som tåler hele korn i kosten. Dersom barnet ikke liker melk, men har med seg laktosefri yoghurt, blir den da fratatt? Det er faktisk ikke alle unger, eller voksne for den saks skyld, som er så jævlig glad i grovt brød men heller foretrekker en litt lysere variant!

I går kveld var jeg ute og kjørte min sønn til fotballtrening. Vi hørte på Radio Norge og der kom det et lite innslag fra radioverten om at man ikke skal tvinge på barn komplekse smaker. Komplekse smaker begynner ikke å utvikle seg før man når 20- års alderen. Dette gjelder dog for noen særegne matvarer som oliven, avokado, selleri og til og med reker. Vel, barn har også 7000 flere smaksløker enn voksne og smaker dermed alt mye sterkere. Dette gjelder ikke bare grønnsaker, men ALL mat.

hadde jeg sendt dette med datteren min hadde den kommet urørt hjem igjen

Det er nok mange som kjenner seg igjen i kampen rundt matbordet og at man ikke kan si at man ikke liker noe før man har smakt. Sett deg selv i samme situasjon og putt noe du absolutt IKKE LIKER og si til deg selv at dette må du spise fordi det er sunt. Det funker ikke! Jeg har selv opplevd dette flere ganger og ungene har til og med brekt seg fordi de ikke likte det! Hva er poenget med det? Ingen verdens ting! Dette tok slutt for lenge siden, heldigvis. Men nå skal altså barna i enkelte barnehager påtvinges å ha «riktig» mat i henhold til reglement.

Skal barna fratas frukt og bær? Det er noen av de største sukkerbombene som finnes, men er allikevel anbefalt av norske helsemyndigheter som en del av et sunt og variert kosthold. Skal de tvinges til å spise kun grønnsaker i stedet? Slik kan det ikke være og jeg håper foreldrene står imot dette. Vi er født forskjellige og vi er født med forskjellig smak og sånn vil det alltid være. Jeg vet at brunost også er nektet i enkelte barnehager på grunn av høyt sukkerinnhold. Ja, det er sukker i brunost men det tar neppe livet av poden eller gjør ham smellfeit av å ha det på skiva to dager i uka!

Helsemyndighetene sier vi skal ha et sunt og variert kosthold, ikke et grovbrød-grønnsaksregime. Dette inkluderer da også melkeprodukter som yoghurt som inneholder kalsium (ikke alle som LIKER melk), ost, fisk, kjøtt, korn og grønnsaker. Skal man nå også begynne å forby normalfete oster fordi det har for høyt fettinnhold? Alt handler dessuten ikke om vane med hva man er vant til å få servert fra man er barn, det handler også om gener hva smak angår. Vi må slutte å tvangsfore ungene våre med det vi selv liker, men ikke de.

I barnehagen som er omtalt er all yoghurt forbudt. Enten fordi den inneholder vanlig sukker eller kunstig sukker og den gir for lite energi. For noen barn så holder dette faktisk med energi for en liten periode. Da min yngste datter gikk i barnehagen måtte en voksen sitte med henne i inntil 2 TIMER for å få i henne lunsj. Alt ble prøvd ut, men hun spiste ikke noe mer av den grunn. Redningen ble oppskåret frukt etter mange ukers kamp. Etter hvert tok det seg litt opp, men ikke med grovbrød. Det ble fint brød eller polarbrød med variert pålegg. Min sønn på 14 liker fortsatt ikke brød med hele korn. Han synes det er ekkelt og det skal han faktisk få lov til å synes uten at det er noe galt med det! Selv elsker jeg makrell i tomat, men ingen andre i husstanden kan fordra det. Jeg tvinger dem derfor heller ikke til å spise det, men heller finne noe annet de liker.

La barn få utvikle sine egne smaksløker i sitt eget tempo og godta at de ikke liker alt vi prakker på dem som vi selv synes er godt. Uansett hvor sunt det er! Jeg har ingen tro på et kostholds regime i verken barnehager eller skoler og ingen av barna mine lider her hjemme. Er det omsorgssvikt jeg driver med som ikke følger disse retningslinjene? Vi spiser variert og til dels sunt (eldste datter og jeg mer enn de andre), men vi har også inkludert sukker i kostholdet vårt. Deriblant yoghurt, brunost, prim, syltetøy etc. Det er mye man kan gjøre for å oppnå et sunnere kosthold, men å frata ungene maten dersom personalet synes brødet er for fint er rett og slett et digert overtramp mot rettigheten til mat! Barnehagene og skolene bør heller oppfordre og opplyse om sunne matvaner snarere enn å påtvinge noe som ikke er ønsket av alle.

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-ha-yoghurten-ut-av-barnehagen-1.12204626

Reklamer

Ungdommen mister viktig og nødvendig hjelp

05 lørdag jul 2014

Posted by bubblesoflife in Samfunn

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

åpningstid, barn, chlamydia, fastlege, gravid, helsesøster, kondom, lege, p-piller, ressurs, samtalepartner, skolehesetjenesten, spedbarn, utdanning, vanskelig situasjon, viktig

Jeg er sjokkert, mildt sagt! For ca 1 år siden ble det kjent i media at Drammen kommune har dårligst oppdekning av helsesøstre på ungdoms- og videregående skoler på landsbasis. Dette syntes jeg var skremmende nok, men nå skal de altså fjerne helsesøster HELT fra Åssiden videregående. Hvor blir det neste kuttet? Jeg kan ikke helt få meg til å forstå hvordan en så viktig ressurs kan bli fjernet fra et område hvor det så sårt trengs. Det er snakk om barn og ungdom som har behov for å ha en fagperson i direkte nærhet til der de er og som er der når de trenger det.

En helsesøster er ikke bare ei dame som gir ut prevensjon, setter vaksiner og veileder om hvordan man trer på en kondom, men jobber også med forebyggende helsearbeid med både fysisk og psykisk helse. Hun er en viktig ressurs som samtalepartner når ungdommen trenger noen å snakke med. Det kan f.eks dreie seg om en vanskelig situasjon hjemme med skilsmisseproblematikk, alkohol, rusproblemer, kjæresteproblemer etc. og det er viktig å ha en slik ressurs i umiddelbar nærhet knyttet til der elevene er. Det er en SKAM at helsesøstertjenesten kun skal være forbeholdt småbarn og på barneskolene. Ser ikke Drammen Høyre og utdanningsdirektøren Jan Sivert Jøsendal at de river vekk teppet under ungdommen og lar de falle i fritt fall?

vaksiner kan du få hos fastlegen med bredere åpningstid

Utdrag fra Nrk.no´s artikkel for få dager siden: «Nå har jeg respekt for at flere kan føle at noe tradisjonelt blir tatt bort, men det er helsefaglige grunner som gjør at vi har valgt å samle helsesøstre på helsestasjonen, sier Jøsendal.»

Hvis denne mannen hadde eid noe som heter respekt så hadde han ikke fjernet denne tjenesten fra trengende BARN!!! Det nevnes heller ikke i artikkelen hvilke helsefaglige grunner som ligger i bunnen her, men det skal de komme tilbake til….. Jeg har selv vært bruker av helsesøstertjenester i min ungdom. Senest i 2004 brukte jeg helsesøster på videregående skole da jeg tok min utdannelse. Hadde det ikke vært for henne ville ikke mine hjerteproblemer vært oppdaget og legen min ville fortsatt å skrive ut farlige p- piller til meg når jeg ba om det! Heldigvis hadde jeg en helsesøster som tok meg på alvor og sendte meg videre til nærmere utredning som gjorde at jeg fikk livsnødvendig hjelp!

Å bare ha en felles helsestasjon for ungdom er rett og slett krise i dagens samfunn. Systemene på en slik helsestasjon er at du må trekke en kølapp og kanskje sitte i timesvis og kanskje få beskjed om at de ikke har tid til deg den dagen, men må komme tilbake og prøve på nytt igjen i morgen. Vel, det er faktisk noen som MÅ få hjelp der og da. Det er ikke så lett for EN helsesøster og EN lege på stedet å kunne ta seg av 15- 20 ungdommer på 4 timer når alle er der av forskjellige grunner. Noen skal ha gynekologisk undersøkelse, andre skal sjekke seg for chlamydia og andre igjen er kanskje uønskede gravide små barn. Dette er helt ansvarsløst og helt borti natta.

åpningstidene til Helsestasjonen for ungdom i Drammen

Jeg ser stadig at det utlyses stillinger hvor det søkes etter helsesøstre, men hvorfor? Kan ikke se at det er et ettertraktet yrke når disse stillingene stadig kuttes til et absolutt minimum. Det er på tide å ta tilbake de gode helsesøstrene i skolene og la de få utvidede stilinger for det er faktisk de som utdanner seg kun for å jobbe med ungdom. Stor applaus til de, men politikere og fylkeskommunen må våkne opp og se behovet. Ved å sentralisere alt på ett sted er det samme som å si at du kan gå til fastlegen. Der er det dessuten lengre åpningstid. Det bør fokuseres på å opprette flere stillinger som helsesøstre på heltid i alle skoler. Ellers ser jeg ikke vitsen med å utdanne seg til dette. Det er på tide at foreldre til ungdom også begynner å interessere seg og uttaler seg høyt på barnas vegne slik at de får et godt og helhetlig tilbud på skolen der de går. Legger til slutt ved hele artikkelen fra NRK.

http://www.nrk.no/buskerud/mister-sin-siste-helsesoster-1.11806070

17. mai er ikke lenger en festdag for barna

11 lørdag mai 2013

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv, Samfunn

≈ 11 kommentarer

Stikkord

17.mai, 17.mai tut, 1814, barn, barnas dag, brus, fest, flagg, glede, høylydt, is, jubel, nasjonaldag, nasjonalsang, pølser, pynte seg, russekort, skolekorps, synge

Vi husker alle da vi var små og gikk i 17. mai- tog. Både med barneskolen som var obligatorisk og vi har fulgt våre egne barn i tog etter det, men dessverre så har det skjedd mye i mellomtiden. Ikke av det positive slaget. Utviklingen av det å gå i 17.mai- tog fra da jeg vokste opp på det glade 80- tallet kan ikke sammenlignes med hva det er i dag. Jeg husker da jeg gikk på barneskolen og måtte møte opp kl 06:30 på skolen for å gå i Skaugumstoget. Det var obligatorisk å møte opp og det beste av alt: vi synes det var gøy! Alle skoler i hele kommunen samlet seg og gikk i lang tropp uansett vær og humør. Vi ble utstyrt av våre foreldre med 17.mai- tut, flagg og sløyfer. Om penskoene ble våte eller om vi fikk gnagsår, ja det fikk så være så lenge vi fikk gå i tog. Nå gidder snart ikke ungene å gå i tog fordi alt er så organisert og strengt. Små gleder blir tatt fra barna helt uten begrunnelse.

Korpsmusikken runget fra alle kommuners skolekorps og nasjonalsangen ble spilt utallige ganger. Drillpikene hadde sitt eget show og de som bar stortromma, ja de kunne virkelig slå på den! Dessuten var det veldig stas å kunne gå foran i egen klasses tog og bære fanen eller en av duskene. Det var en egen status med det og det var gøy. Vi fikk vist oss for det vi var; barn! Men hva har skjedd med 17.mai de siste årene? Etter at vi flyttet hit til Drammen for 7 år siden har det ikke vært lov til å ha tut og pip i 17.mai- toget som går lokalt i sentrum hvert år. Hvorfor er ikke dette lov og hvem har lagt ned forbudet? Jeg leste med skrekk og gru en e- post fra skolen til mine to yngste på 7 og 12 år hvor det stod følgende:

Husk gode sko. Flagg. Vi pynter oss. Det er en festdag.
Det er veldig viktig at alle barna følger med toget hele veien. Vi vil ikke at noen barn blir tatt ut underveis. Det er ikke lov å ha med seg ” tut og pip” i toget. Vi ønsker heller ikke at barna skal samle russe kort mens vi går i tog.

For det første så er det en festdag. De som gleder seg aller mest er barna. De gleder seg vilt til pølser, brus og så mye is de klarer å spise denne ene dagen i året. En stor del av festen til disse barna er nettopp «tut og pip» i toget. Sjenerer dette lærerne som må gå med barna eller hva er grunnlaget for dette forbudet? En annen ting er russekort. Jeg husker da jeg selv samlet russekort. Russen kom løpende inn i toget i rød og blå drakt og delte med glede ut sine egenkomponerte russekort til jublende barn. Det var nemlig om å gjøre å samle flest av kort. Ikke alle skjønte hva som stod på kortene, men det hadde ingen betydning så lenge vi fikk dem. Vi jublet og sang med korpset da de spilte glade 17.mai- sanger og nasjonalsangen. Det var en gledens dag hvor vi fikk pynte oss og ha det gøy og vi fikk lov til å bråke. 17. mai skal være høylydt av barnejubel og ekte glede.

En annen ting jeg har reagert sterkt på siden vi flyttet hit til Drammen er musikken korpset spiller. Det er flott at vi har eget skolekorps, men det er ikke flott at de spiller sanger som overhodet ikke hører hjemme i et 17. mai- tog. Det finnes utallige sanger som hører hjemme i et korps denne dagen og marsjer av forskjellige slag. inkludert drillpiker som gjør sin egen kule greie. Sangene har alltid blitt spilt og det er en folketradisjon. Derfor blir jeg lei meg, skuffet og sint når det lokale korpset spiller YMCA så mange ganger de klarer i det lokale toget for det virker som det er den sangen de kan best og har øvd mest på. Hvor faen kommer dette inn på selveste 17. mai??? Hvilken generasjon unger kan denne og vet de i det hele tatt hva den handler om? Nei, ungene vil ha sanger de har lært på skolen og øvd på i månedsvis før selve dagen. De vil synge med korpset og være en del av det hele. Jeg håper av hele mitt hjerte at alle barn går til anskaffelse av 17.mai- tut så de kan overdøve dette skrælet. Det er frekt og respektløst å i det hele tatt spille noe sånt på nasjonaldagen og jeg skammer meg.

Vi feirer grunnloven på 17. mai og at Norge ble en selvstendig stat tilbake til 1814, men de fleste barn bryr seg ikke om det. De vet knapt nok hva det er. Det eneste de vet er at nå skal det feires og det er fri fra skolen og jeg har full forståelse for det. Samfunnet er i endring og for å være helt ærlig så tror jeg nåtidens generasjon driter fullstendig i hvorfor vi feirer 17. mai. Det viktigste er at det feires og barna trenger denne feiringen. Selv ser jeg på det som barnas dag, ikke de voksne. Vi skal være der sammen med barna våre og ha det gøy. Vi skal bli barn igjen vi også. Gå i tog sammen med dem, pynte oss, spise pølser og is, drikke brus, kjøre karusell på tivoli osv. Det handler om samhold for meg og å vise barna at vi fortsatt kan ha det gøy vi også. På barnas premisser. 17. mai er ikke dagen for å være «voksen», men barn. Jeg vil til slutt si som voksen at vi feirer Norges nasjonaldag, ikke det multikulturelle Norges dag. Derfor synes jeg det kun skal være lov med norske flagg på 17. mai. Å ha flere nasjoners flagg på denne dagen blir totalt feil. La det være en gledens dag med så mange tut og pip som mulig, norske flagg, norske sanger og alt det andre som hører med. Ha en flott 17.mai alle sammen. Hipp, hipp hurra!

foto privat

Barna mellom to stoler

27 onsdag feb 2013

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv, Samfunn

≈ 51 kommentarer

Stikkord

barn, barnehage, midler, pedagoger, penger, PPT, skole, smart, stagnering, SVT, utvikling

Det finnes så mange barn i dette lille land som sliter på skolen av mange forskjellige grunner. Noen sliter med at de er forskjellige fra andre ved f.eks at de mangler konsentrasjon, har ADHD/ ADD, NLD, Asperger, dysleksi, andre underliggende årsaker etc. og noen sliter fordi de rett og slett er for flinke/ smarte. Et fellestrekk for dette er at det ikke finnes gode nok eller rett og slett nok ressurser til disse barna. Jeg velger å kalle de barna som faller mellom to stoler og som ikke har noe å støtte seg til, men blir vinglende frem og tilbake.

I barnehagealder er det mye lettere å få hjelp til barn med disse forskjellene enn i skolen. I barnehagen får barna gjerne tildelt et visst antall timer som kun skal brukes til akkurat dette ene barnet og spesialpedagoger blir som regel satt inn til å ta disse oppgavene/ utfordringene. Pedagogen som har dette barnet er gjerne ganske fritt stilt til å kunne hjelpe barnet på best mulig måte og komme med forslag til hvordan timene skal fordeles. Noe som er veldig bra for da kan de se barnet helt alene og tilrettelegge der det er behov. Barnet blir sett og det er ikke av uvesentlig karakter.

fra google

Når barnet så begynner i skolen så skjer det som regel store endringer og omveltninger i både rutiner, tilrettelegging og ikke minst ressurser. Antall timer med tilrettelegging på skolen blir redusert til et minimum. Her blir ikke barnet sett og det fokuseres ikke på det enkelte individ lenger for her er det faktisk en felles pott som deles ut av kommunen hvert år til dette formålet. Det vil i praksis si at barna ikke lenger får den hjelpen de trenger og har behov for og dette er jeg fortvilet over. Skolen stiller opp med de ressursene de har, men kan ikke strekke seg noe særlig fordi de ikke har fått bevilget penger til det.

Men er det ikke slik at det er veldig vesentlig å bruke mere tid på skikkelig tilrettelegging og fokusere på hjelp nettopp i tidlig skolealder? En skulle jo tro at dette var av mere vesentlig betydning enn i barnehagen. For å nevne et eksempel så hadde vi 20 timer med spesialpedagog til datteren vår i barnehagen. Dette er nå halvert til å være 10 timer med assistent på skolen. For at disse barna skal kunne utvikle seg er det enormt viktig å rette fokus mot god løring, sette inn fagkyndig personell og ikke minst nok av det. Se også på barna som sliter seg gjennom skoledagen fordi det er for kjedelig. Norske lærere må lære seg å strekke seg etter disse barna og gi de mest mulig stimuli, men det virker ikke som om de har god nok kompetanse til dette.

Noen av barna ligger på et så høyt nivå at ikke engang lærerne kan hjelpe dem og da er det klart de vil falle mellom to stoler. De kan så mye, men får ikke hjelp til å komme videre. Slik det er i dagens skolesystem så stagnerer disse flotte og smarte barna og det er på høy tid å endre hva som skjer i praksis. Disse barna må taes på alvor og det holder ikke at skolen skal tilpasse seg den enkelte elevs fremgang når eleven ligger enda lenger fremme enn lærerne selv. Kommunene må også begynne å bevilge mere penger til barn som er helt avhengig av hjelp i skolehverdagen istedet for å kutte hvert år.

fra googleutvikling

I kommunen jeg bor er det blant annet flere som tidligere jobbet i PPT som nå har sluttet. Dette nettopp fordi at systemene deres ikke fungerer og de er meget tilbakeholdne med å tildele ressurser. Det er veldig tungrodd og vanskelig å nå frem til noen som helst og de fleste bare gir opp denne kampen. Tidligere hadde vi blant annet ressurser tildelt av SVT (spesialpedagogisk veiledningstjeneste), men dette ble lagt ned. Hvorfor spør du? Jo fordi kommunen sluttet å betale de ansatte for kjøringen de hadde mellom barnehagene/ skolene! Noen skarve kroner i kilometergodtgjørelse skulle altså avgjøre om barna fikk den hjelpen de trengte. Resultatet ble jo at vi mistet de mest fantastiske pedagogene vi noen gang har hatt og at vi i en periode be stående uten noen form for hjelp. Er dette godt nok for barna våre?

Nei, det er ikke godt nok. Dette er barn som blir misbrukt (jeg velger faktisk å kalle det for det) i et internt og snevert system hvor alt skal behovsprøves og ressursene kuttes hvert eneste år. Hvordan er det tenkt at disse barna skal kunne ha mulighet til fremgang og suksess uten å legge tilrette for det? Barna er vår fremtid og det er vår oppgave som voksne og sørge for at de får et godt grunnlag for livet videre. Dette er barn med ressurser som trenger å få utvikle seg og vise hva de kan. Vi må se barna våre for det de er og ikke som et pengesluk for kommunene og kommunene må begynne å gå litt i seg selv for sik det er nå blir det ingen lykkelige og fornøyde barn av! Slutt å la disse barna vingle mellom to stoler, men gi de en skikkelig grunn å gå på så de står stødig.

Berikende barn

26 lørdag jan 2013

Posted by bubblesoflife in Hverdagsliv

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

barn, behov, glede, latter, lek, sorg, spesiell

Berikende barn

Har du noen gang satt deg ned og reflektert over hvor berikende det er å ha barn i livet ditt? De fyller huset med glede, latter, sorg, sinne, rot og fantastiske sitater du kun hører fra barnemunn. Det krever ganske mye å ha omsorg for barn. De vokser og krever hele tiden noe nytt av deg slik at du må omstille deg.

Sitter nå og reflekterer litt over hvor fort tiden har gått siden jeg fikk min førstefødte. Hun er nå 16 år og i dag har vi vært ute og øvelseskjørt for første i to timer. Det var veldig rart å sitte der som en slags «mentor» og samtidig være mamma. Vi hadde en flott økt sammen og det var en god følelse at det bare var oss to.

Tiden med barna går så altfor fort og før vi vet ordet av det så bor de ikke lenger hjemme og beriker huset med sin tilstedeværelse. Hva skal vi som foreldre gjøre når dette skjer? Jeg tror det kan bli ganske kjedelig, trist og tomt……. Hvem skal vi da mase på om å rydde rommet eller kjøre på trening faste dager i uka?

Det gjelder å nyte hvert øyeblikk man har før det er for sent. Stopp opp og nyt tilværelsen med barna i stedet for å glede seg til det neste stadiet. Da glemmer man ofte det som skjer på veien. Det kan nok være lett å glede seg til barna blir selvstendige mens de ennå er små, men gleden blir kortvarig dersom man ikke nyter tiden i mellom.

Vi har passet på og gitt omsorg for disse barna fra de ble født og jeg tror det blir vanskelig å gi slipp på det. Tenk bare på hva de har gitt deg i hele sin oppvekst. Det er ikke rent lite. Barn gir av helse seg selv uten å tenke noe mer over det mens vi voksne har en tendens til å begrense oss og tiden vår med barna. De stjeler ikke tiden vår, men vi må bli flinkere til å bruke den tiden vi har på det som er viktig og bara er viktig. De trenger oss og vi trenger dem på hver vår måte.

Ta vare på latteren i huset, sett av tid og gi av deg selv. Snakk med hverandre om bekymringer og svar på spørsmål de kommer med. Gi råd og veiledning og ikke minst gi ros. Det er disse barna som skal føre oss inn i fremtiden og det håper jeg de klarer, men ikke uten litt hjelp på veien.

Læringsvansker vs. læringsforskjeller

25 fredag jan 2013

Posted by bubblesoflife in Samfunn

≈ 2 kommentarer

Stikkord

ADD, astma, autisme, barn, behov, epilepsi, foeldre, hjelpemidler, lærevansker, læringsarena, musikk, pc, pedagogikk, PPT, utviklingshemming

Dette er to begrep som jeg nylig kom over via et innlegg på Facebook. Innlegget var fra ei dame som hadde sett et program på NRK2 som tok for seg 8 amerikanske barn med forskjellige lærevansker (jeg vet ikke når dette prgrammet gikk). Da disse barna ble omtalt ble ordet «learning differences» konsekvent brukt og ikke «learning difficulties». Dette synes jeg er et veldig fascinerende begrep nettopp fordi det setter fokus på forskjellene til de enkelte barna og tar fokuset bort fra selve vanskene.

Men hvordan blir dette gjort i praksis i skolen her til lands? Jeg kan selv bare svare for meg selv og situasjonen vi er i med vår yngste datter som strever med ganske mye. Foreløpig har hun fått diagnosen «lettere psykisk utviklingshemmet» i tillegg til epilepsi, ADD, hypermobilitet i alle ledd i hele kroppen og astma for å nevne noe. Hun ble utredet med utgangspunkt i Asperger som er en del av autismespekteret, men de fant noe annet. Utredningene har vært mange og vi har vært kasteballer fra det ene til det andre for å prøve å få hjelp, men det vi til stadighet møter er fokuset på vanskene og ikke hva man kan spille på av det hun kan og det er ikke så rent lite.

Som 7- åring skiller hun seg ganske mye ut fra sine klassekamerater (hun går i 1. klasse på vanlig skole). Hun kan fortsatt ikke lese, kan knapt skrive (hun skriver navnet sitt), leker ikke med jevnaldrende og kan ikke pluss og minus for å nevne noe. Her ligger de andre elevene i klassen vesentlig mye lenger fremme. Ellers er hun verdens blideste jente som gir alt av seg selv fra hun står opp til hun går og legger seg. Men tilbake til fokuset! I løpet av utredningen det siste året har det vært nevnt flere konkrete tiltak fra utredere om hva hun vil profittere på i skolen. Men disse tiltakene er nevnt i forbindelse med nettopp vanskene hun har. Vi blir til stadighet minnet på at hun strever med veldig mye og vil ha vanskeligheter langt ut i livet. Som forelder er jo ikke dette noe hyggelig å høre hver bidige gang. Jeg personlig hadde satt mere pris på å høre at hun skiller seg ut ved å være forskjellig fra de andre, kontra at hun har vansker med så mange ting.

Ett av de konkrete tiltakene som er nevnt og beskrevet nøye, er bruken av PC i skolen. Nettopp fordi hun strever med å skrive. Skrivevanskene har sammenheng med både hypermobiliteten og ADD, altså store konsentrasjonsvansker. Dette ene tiltaket skulle vært satt i gang allerede ved skolestart, men dette har altså ikke skjedd. Hvorfor ikke? Jo, av den grunn at fokuset har blitt rettet mot vanskene og ikke løsningen som i dette tilfellet er bruk av PC som læringsverktøy og at det ikke finnes ressurser til det…… Og da lurer jeg igjen på hva som er viktigst: er det å fremme barnets egenskaper ved å la det vise hva det kan via en alternativ måte eller er det å ha fokuset på vanskene og si at hun må gjøre slik og sånn som alle andre og la de streve videre? For vi må jo alle lære å skrive en gang! Men poenget er at hun er ikke som alle andre. Hun elsker f.eks å være sammen med andre mennesker så lenge de er eldre enn henne selv. Hun har null interesse for jevnaldrende og da er det vel heller ikke riktig å legge vekt på at hun skal «lære» seg å sosialiseres med jevngamle? Ressursene må utnyttes bedre og tilretteleggingen må være tilstede for å fremme egenskapene. Men denne tilretteleggingen synes å være vanskelig å få til. Er et barn meget glad i f.eks musikk, så bruk musikken og sett den ut i spill på en læringsarena. Dette er kjent for barnet og noe det er glad i og nettopp via alternative metoder som å bruke musikken til noe positivt vil bidra til å øke barnets lyst til å lære nettopp fordi det er gøy! Det krever ikke alltid de store tiltakene, men vilje og engasjement fra læringspersonene rundt!

foto privat

Her kommer lærerne og pedagogene som jobber med disse barna til daglig inn i bildet. Det er jo nettopp deres oppgave å fremme disse barna med forskjellene og finne ut alternative måter å tenke på og å sette det ut i praksis. Tenk så mye bedre både barna og deres lærere ville hatt det dersom de kunne spilt på lag istedet for å motarbeide hverandre. Barn som sliter av forskjellige grunner krever også forskjellig tilrettelegging, men slik det er i dag ligger hovedansvaret på foreldrene i å tilrettelegge. Vi må gnåle og mase oss gjennom alle kanaler for å i det hele tatt få noen til å lytte til oss! Det vil kreve stor omlegging i måter å undervise og å lære bort ting på og dette igjen vil føre til mere opplæring av lærere for å høyne deres kompetanse. Noe som ikke blir prioritert for dette igjen koster penger! Finnes det noen prislapp på barn? Ikke sist jeg sjekket!

Barn med læringsforskjeller finnes i alle aldre, former og farger. Uansett om de har ADHD, ADD, autisme, psykisk utviklingshemming etc. så må man lære seg forskjellen i å behandle disse barna. Man kan ikke tilnærme seg barn med autisme på samme måte som et barn med ADHD! Selv om de har en eller annen funksjonshemming, så er de fortsatt herlige små mennesker som gir oss så mye tilbake. De har også følelser på lik linje med andre mennesker selv om de kanskje uttrykker seg på en litt annen måte. Det gjør de ikke noe mindre verdifulle! Funksjonshemming betyr ikke nødvendigvis at de er hemmet i å gjøre ting, men de krever en annen måte å gjøre det på eller en begrensning.

Disse barna har krav på en utdanning. Dessuten er jo også grunnskole obligatorisk her til lands og da må det finnes løsninger og alternativer til den tradisjonelle måten å undervise på. Vi trenger flere lærere og pedagoger med spesialkompetanse på flere områder slik at hvert enkelt barn får utnyttet ressursene sine. Fokuset må ligge i endring av læringsmetoder, alternative tiltak og hovedfokuset må rettes bort fra vanskene og heller rettes direkte mot barnets behov. Disse barna skal jo være med oss inn i fremtiden og de trenger denne riktige tilnærmingen så sårt for å kunne føle seg verdifulle og verdsatt på lik linje som andre som ikke sliter. Kanskje på tide å tenke nytt og alternativt så alle kan bli inkludert og se løsninger istedet for hinder? Det må fortsatt finnes muligheter i vanlig skole fremfor å båse alle og enhver i spesialskoler rundt omkring, for så enkelt er det ikke!