Stikkord

, , , , , , , , , ,


Det finnes så mange barn i dette lille land som sliter på skolen av mange forskjellige grunner. Noen sliter med at de er forskjellige fra andre ved f.eks at de mangler konsentrasjon, har ADHD/ ADD, NLD, Asperger, dysleksi, andre underliggende årsaker etc. og noen sliter fordi de rett og slett er for flinke/ smarte. Et fellestrekk for dette er at det ikke finnes gode nok eller rett og slett nok ressurser til disse barna. Jeg velger å kalle de barna som faller mellom to stoler og som ikke har noe å støtte seg til, men blir vinglende frem og tilbake.

I barnehagealder er det mye lettere å få hjelp til barn med disse forskjellene enn i skolen. I barnehagen får barna gjerne tildelt et visst antall timer som kun skal brukes til akkurat dette ene barnet og spesialpedagoger blir som regel satt inn til å ta disse oppgavene/ utfordringene. Pedagogen som har dette barnet er gjerne ganske fritt stilt til å kunne hjelpe barnet på best mulig måte og komme med forslag til hvordan timene skal fordeles. Noe som er veldig bra for da kan de se barnet helt alene og tilrettelegge der det er behov. Barnet blir sett og det er ikke av uvesentlig karakter.

fra google

fra google

Når barnet så begynner i skolen så skjer det som regel store endringer og omveltninger i både rutiner, tilrettelegging og ikke minst ressurser. Antall timer med tilrettelegging på skolen blir redusert til et minimum. Her blir ikke barnet sett og det fokuseres ikke på det enkelte individ lenger for her er det faktisk en felles pott som deles ut av kommunen hvert år til dette formålet. Det vil i praksis si at barna ikke lenger får den hjelpen de trenger og har behov for og dette er jeg fortvilet over. Skolen stiller opp med de ressursene de har, men kan ikke strekke seg noe særlig fordi de ikke har fått bevilget penger til det.

Men er det ikke slik at det er veldig vesentlig å bruke mere tid på skikkelig tilrettelegging og fokusere på hjelp nettopp i tidlig skolealder? En skulle jo tro at dette var av mere vesentlig betydning enn i barnehagen. For å nevne et eksempel så hadde vi 20 timer med spesialpedagog til datteren vår i barnehagen. Dette er nå halvert til å være 10 timer med assistent på skolen. For at disse barna skal kunne utvikle seg er det enormt viktig å rette fokus mot god løring, sette inn fagkyndig personell og ikke minst nok av det. Se også på barna som sliter seg gjennom skoledagen fordi det er for kjedelig. Norske lærere må lære seg å strekke seg etter disse barna og gi de mest mulig stimuli, men det virker ikke som om de har god nok kompetanse til dette.

Noen av barna ligger på et så høyt nivå at ikke engang lærerne kan hjelpe dem og da er det klart de vil falle mellom to stoler. De kan så mye, men får ikke hjelp til å komme videre. Slik det er i dagens skolesystem så stagnerer disse flotte og smarte barna og det er på høy tid å endre hva som skjer i praksis. Disse barna må taes på alvor og det holder ikke at skolen skal tilpasse seg den enkelte elevs fremgang når eleven ligger enda lenger fremme enn lærerne selv. Kommunene må også begynne å bevilge mere penger til barn som er helt avhengig av hjelp i skolehverdagen istedet for å kutte hvert år.

fra google

fra googleutvikling

I kommunen jeg bor er det blant annet flere som tidligere jobbet i PPT som nå har sluttet. Dette nettopp fordi at systemene deres ikke fungerer og de er meget tilbakeholdne med å tildele ressurser. Det er veldig tungrodd og vanskelig å nå frem til noen som helst og de fleste bare gir opp denne kampen. Tidligere hadde vi blant annet ressurser tildelt av SVT (spesialpedagogisk veiledningstjeneste), men dette ble lagt ned. Hvorfor spør du? Jo fordi kommunen sluttet å betale de ansatte for kjøringen de hadde mellom barnehagene/ skolene! Noen skarve kroner i kilometergodtgjørelse skulle altså avgjøre om barna fikk den hjelpen de trengte. Resultatet ble jo at vi mistet de mest fantastiske pedagogene vi noen gang har hatt og at vi i en periode be stående uten noen form for hjelp. Er dette godt nok for barna våre?

Nei, det er ikke godt nok. Dette er barn som blir misbrukt (jeg velger faktisk å kalle det for det) i et internt og snevert system hvor alt skal behovsprøves og ressursene kuttes hvert eneste år. Hvordan er det tenkt at disse barna skal kunne ha mulighet til fremgang og suksess uten å legge tilrette for det? Barna er vår fremtid og det er vår oppgave som voksne og sørge for at de får et godt grunnlag for livet videre. Dette er barn med ressurser som trenger å få utvikle seg og vise hva de kan. Vi må se barna våre for det de er og ikke som et pengesluk for kommunene og kommunene må begynne å gå litt i seg selv for sik det er nå blir det ingen lykkelige og fornøyde barn av! Slutt å la disse barna vingle mellom to stoler, men gi de en skikkelig grunn å gå på så de står stødig.

Reklamer